Distributed and Prepared. A new theory of citizens` public connection networks in the age of datafication (PREPARE)
Demokratiet er under press. Den offentlige debatten er fragmentert, sosiale medier blir styrt av algoritmer, og propaganda og desinformasjon truer. PREPARE-prosjektet handler om å forstå hvordan folk skaffer seg informasjon og engasjerer seg i politiske spørsmål og demokrati når de trenger det.
°Õ¾±±ô³óø°ù¾±²µ³ó±ð³Ù
Varighet
–
Om forskningsprosjektet
PREPARE er et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen, finansiert av det Europeiske Forskningsrådet (ERC). Målet med prosjektet er å forstå hvordan folk kobler seg på offentligheten.
I det siste tiåret har demokratiske samfunn over hele verden støtt på utfordringer. Den offentlige debatten er oftere fragmentert og preget av feilinformasjon, propaganda, og påvirkning fra algoritmisk styrte medier. Vi ser tendenser til både politisk apati – som lavere valgdeltakelse og mindre politisk engasjement blant folk – og polarisering. Begge deler truer demokratiet. Men er folk virkelig så uinteresserte og passive? Nettopp dette vil PREPARE undersøke.
PREPARE-prosjektet studerer hvordan algoritmiske medier og vårt moderne mediemettede hverdagsliv påvirker potensialet for politisk engasjement. I stedet for å måle hvor opplyste folk er om politiske saker til enhver tid, vil vi utvikle en teori om det vi kaller «distribuert beredskap». Først vil vi studere hvordan folk holder seg forberedt til å engasjere seg i offentlige spørsmål. Deretter ser vi på hvordan folk bruker sine ressurser og nettverk til å gå fra stand-by til engasjert når de trenger det.
Våre pågående studier
Vi forsker på disse spørsmålene ved å studere mennesker. PREPARE består av flere delprosjekter:
- Citizens of Here and There: Migrants' Mediated connections to Public(s). Forsker: Ozlem Demirkol-Tønnesen
- Belonging Somewhere: The Experience of Place, Politics and Public Connection on the Outskirts. Forsker: Solveig Høegh-Krohn
- Voices of the Workforce: Media Matters and Democratic Preparedness in the Lives of Women and Young Parents. Forsker: Katharina Wuropulos
- (Tema kommer i 2025)
Aktuelt
Publikasjoner
VÃ¥re publikasjoner
"Hvorfor er beredskapskommunikasjon så vanskelig?" (2016) i: Totalberedskap, red. Per Martin Norheim-Martinsen. Gyldendal Akademisk. Forfatter: Trine Syvertsen & Hallvard Moe.
Vitenskapelig bokkapittel. Kapittelet tar for seg kommunikasjon om beredskap og egenberedskap i Norge, og hvorfor budskapene ofte ikke får den effekten avsender ønsker seg. Forfatterne trekker frem tre hovedpoenger som bidrar til å forklare dette; Folk er ikke isolerte kunnskapsbærere som alltid er påkoblet offentligheten. Vi burde fokusere på folks varierende "kommunikasjonsberedskap", altså evnen til å koble seg av og på når du trenger det. Og til slutt: Informasjon filtreres gjennom mange stemmer, med egne oppfatninger og meninger om hva som er riktig og viktig. Disse momentene understreker viktigheten av å se borgernes kommunikasjonsrepertoar som en mangfoldig enhet.
Kommer i 2026: Imaginaries of Problematic Places. Everyday Life and Violence. Palgrave Macmillan. Forfatter: Katharina Wuropulos.
2025
Communication Theory. Forfatter: Emilija Gagrcin.
Vitenskapelig artikkel. Artikkelen presenterer SCOPE-rammeverket for å forstå hvordan brukere tolker og forhandler samfunnshandlinger på sosiale medier. Rammeverket skiller mellom ansvar (hvem bør handle) og legitimitet (hvem kan handle med autoritet). Basert på affordance-teori, grenseteori og heuristikk viser SCOPE hvordan plattformens egenskaper påvirker handlingsbetingelser. Brukere tolker signaler om synlighet, relasjoner, romlige mandater og tidspress, og oversetter dette til grensearbeid som former vurderinger av ansvar og legitimitet. Artikkelen foreslår enkle beslutningsmatriser med to spørsmål: når og av hvem handling forventes. SCOPE flytter fokus fra abstrakte idealer om «godt medborgerskap» til situerte praksiser for grenseforhandlinger i digitale plattformer.
(2025) Information, Communication & Society. Forfattere: Olga Pasitselska & Emilija Gagrcin.
Vitenskapelig artikkel. Ødelagte heiser, lekkasjer i rør og støyende naboer – hverdagsfrustrasjoner fra bylivet dukker i økende grad opp i chattegrupper i apper for direktemeldinger (IM-er). I sin tur blir IM-er en del av digital samfunnsinfrastruktur i moderne urbane boliger. Vi undersøker hvordan IM-er fungerer som samfunnsinfrastruktur gjennom intervjuer med 41 innbyggere i Israel og Tyskland. Vi finner at chattegrupper skaper bevissthet om felles bekymringer samtidig som de fremmer omgivelsesansvar – en følelse av å bidra ved å rapportere problemer i stedet for å løse dem. IM-er senker barrierer for koordinering og legger til rette for kollektiv handling rundt umiddelbare bekymringer. Samtidig har de en tendens til å reprodusere eksisterende ulikheter og skape nye former for ekskludering. Våre funn belyser hvordan hverdagslige digitale verktøy blir konsekvensutløste samfunnsinfrastrukturer.
(2025) Journal of Information Policy. Forfattere: Kari Karppinen, Hallvard Moe, Jakob Svensson.
Vitenskapelig artikkel. Denne artikkelen undersøker debatten rundt generativ kunstig intelligens og dens påvirker demokratiet, og hvordan ulike normative forståelser av demokrati former debatten. Artikkelen identifiserer tre hovedtemaer; åpenhet, urettferdighet og kunnskapsrelaterte utfordringer, og argumenterer for at debatten ofte mangler teoretisk forankring. Ved å knytte disse temaene til tre demokratiske perspektiver - det monitorerende, det deliberative og det radikale - oppfordrer forfatterne til en mer nyansert og teoribasert tilnærming til regulering av generativ KI.
(2025) Olga Pasitselska, Kilian Buehling & Emilija GagrcÌŒin.
Vitenskapelig artikkel. Denne artikkelen undersøker hvordan chattegrupper, f.eks på appen Telegram, fungerer som "meso-rom"; dvs. digitale miljøer som muliggjør varig dialog og kollektiv handling, spesielt i krisetider som under Korona-pandemien. Gjennom en analyse av 47 offentlige Telegram-grupper i Tyskland identifiserer forfatterne en spenning mellom politisk diskusjon og praktisk hjelp, som håndteres enten gjennom horisontal deltakelse eller streng moderering. Studien viser at slike chattegrupper kan fungere som lokal samfunnsinfrastruktur, men hovedsakelig for privilegerte urbane borgere, og diskuterer hva dette betyr for demokratisk teori og praksis.
(2025) Journalism. Authors: Hallvard Moe, Brita Ytre-Arne, Solveig Høegh-Krohn.
Vitenskapelig artikkel. Denne artikkelen undersøker hvordan folk forstår klimanyheter. I en studie i Norge, med flere intervjuer og åpne spørreskjemaer, ble deltakerne bedt om å dele sine tanker om tre aktuelle nyhetssaker. Eksemplene handlet om klimaendringer på lokalt, nasjonalt og globalt nivå, med ulik grad av konflikt og forskjellige fortellerstiler og bilder. Studien fant at nyhetsartikler med ulike egenskaper førte til tre måter å danne meninger på: usikre resonnementer, moralske holdninger og gjentakende klimadiskusjoner. Studien bidrar til å forstå hvordan forskjellige typer journalistikk kan øke interessen for klimanyheter. Metodisk sett er studien nyskapende fordi den bruker ekte nyhetseksempler. Til slutt diskuteres det hvorfor de viktigste aspektene ved klimaendringer ofte er de som gir minst mening som nyheter.
2024
(2024) Information, Communication & Society. Author: Özlem Demirkol-Tønnesen.
Introduksjon. Denne artikkelen introduserer spesialutgaven «Revolutions», som inkluderer forskning presentert på den 24. årlige Association of Internet Researchers (AoIR)-konferansen 2023. Konferansens tema var revolusjoner, og den fremhevet sammenhengene mellom digitale transformasjoner og sosiale bevegelser på tvers av tid og rom. Med fokus på mulighetene for digital teknologi for mobilisering, motstand og oppnå sosial rettferdighet, men også deres begrensninger i å muliggjøre varig sosial endring, oppfordret konferansetemaet deltakerne reflektere over avveiningene mellom myndiggjøring og underordning, og forholdet mellom digitale "revolusjoner" og raserettferdighet, antikoloniale bevegelser og den økende bølgen av hvit overherredømme og fascistisk mobilisering. Denne spesialutgaven inkluderer seks artikler som bidrar med nye vinkler på kritisk vurdering av de banebrytende tidlige ideene som ligger til grunn for nettbaserte spaces og stiller spørsmål ved det revolusjonerende potensialet til internett i dag.
(2024). European Journal of Communication. Author: Hallvard Moe.
Vitenskapelig artikkel. Denne artikkelen tar opp spørsmålet om hvorvidt tilbaktrekning fra sosiale medieplattformer er en holdbar strategi i de pågående relasjonelle maktforhandlingene mellom almennkringkastingsmedier og plattformer, og i så fall under hvilke forutsetninger. Nylig avvikende strategisk innsats fra allmennkringkastere i to europeiske land – Tyskland og Norge – tjener som illustrasjoner på hvordan eksisterende organisasjoner prøver å manøvrere i det plattformdominerte medielandskapet. Jeg diskuterer funn fra kvalitative studier av nyhetsbruk i Norge og trekker på komparative undersøkelsesdata om nyhetsbruk. Jeg foreslår at høy grad av tillit til almennkringkastingsmedier, og utstrakt bruk av allmennkringkasterens egne sider og tilbud, er sentrale forutsetninger å vurdere når man skal vurdere levedyktigheten av en tilbaketrekning fra tredjepartsplattformer i ulike land. Ved å zoome inn på én type medieorganisasjon (allmennkringkastere), og se på ulike slike organisasjoners egenskaper og kontekst, og dynamikken i deres relasjoner til nettbaserte plattformer, bidrar denne artikkelen til forståelse av plattformmakt.
(2024) Political Theory, 1-7. Forfattere: Emilija Gagrcin, Hallvard Moe.
Diskusjonsartikkel. Digitale medier har fundamentalt endret hvordan kunnskap produseres og distribueres, og får ofte skylden for samtidens demokratiske problemer. Dette korte essayet undersøker nyere bidrag til normativ demokratisk teori, med fokus på tre spørsmål: 1) karakterisering av medierelaterte trusler, 2) medie- og kommunikasjonsaspekter som støtter demokratiet, og 3) diagnostisering av demokratiets kjerneutfordringer. Vår lesning avslører at mens digitale medier anses å bidra til den epistemiske krisen, kan kjerneproblemet spores tilbake til den dype innvirkningen kommunikativ kapitalisme har på vår epistemiske infrastruktur. Vi oppfordrer forskere på politisk kommunikasjon til å prioritere studiet av epistemiske ulikheter ved å kritisk undersøke og adressere den gjennomgripende innflytelsen av markedslogikk både i vårt arbeid og i temaet vi forsker på. Ved å gjøre det kan vi gi et empirisk informert bidrag til demokratisk teoris søken etter å forsvare demokratiet.
(2024) Tidsskrift for Samfunnsforskning. Forfatter: Hallvard Moe.
Bokanmeldelse. Utgangspunktet for boken er Habermas’ bok om offentlighetens strukturendring fra 1962. Denne boka ble utrolig populær, også i Norge, der en oversatt versjon kom ut i 1971. Habermas ble i tiårene som fulgte en av Europas ledende intellektuelle. Han leverer selv en nøktern analyse av hvorfor boka om offentligheten stadig er hans mest leste: Den gav impulser til bredere anlagt historisk forskning, og den framprovoserte mye kritikk. Særlig det siste er tydelig også i dag. På mitt fagfelt, som er medieforskning, er boka fra 1962 stadig standardreferansen i framstillinger av medienes rolle i demokratiet, men de framstillingene nøyer seg gjerne med å notere at Habermas har tålt mye kritikk. De som vil forstå den kritikken bedre, og sette seg inn i hvordan deliberativ demokratiteori i Habermas’ støpning håndterer kritikken, har med denne utgivelsen fått en god kilde å gå til. Kanskje ligger bokas største verdi nettopp i dens gjennomgang av ulike element av deliberativ politikk, heller enn i bidraget til nytenkning om den medierte offentlighetens tilstand.
2023
(2023) Communication Theory. Forfatter: Hallvard Moe.
Vitenskapelig artikkel. Denne artikkelen tar opp spørsmålet om offentlig sfære-teoriers manglende fokus på konsekvensene av sosial ulikhet. Innbyggerne deler arbeidet med å følge politikk mellom seg, og vi trenger en sammenhengende konseptualisering av slike splittelser, gjennom og utover dagens påtrengende medier og med oppmerksomhet på sosiale ulikheter. I stedet for idealer om fullt informerte individuelle borgere, foreslår Moe i denne artikkelen at vi tar utgangspunkt i det empiriske faktum om distribusjon av borgernes offentlige tilknytning og forankrer våre teoretiske idealer i den sosiale verden med en «etnografisk sensibilitet». Ved å gjøre det tilrettelegges et operasjonalisert konsept for fordeling av innbyggernes offentlige tilknytning i fire elementer: problemstillinger, arenaer og kommunikasjonsmoduser, som innbyggerne er avhengige av over tid. Med en slik operasjonalisering kan vi vurdere når og for hvem fordelingen av offentlig tilknytning går for langt og disfavoriserer enkelte borgere. Dette bidrar til å bringe offentlig sfære-teori utover gåten til våre samfunns paradoksalt nok uinformerte borgere.
Personer
Prosjektleder
Hallvard Moe Prosjektleder, professor
Prosjektmedlemmer
Özlem Demirkol-Tønnesen Postdoktor
Solveig Høegh-Krohn Ph.d-kandidat
Katharina Wuropulos Postdoktor
Mehri Agai Postdoktor
Lene AngelskÃ¥r ¹ó´Ç°ù²õ°ì²Ô¾±²Ô²µ²õ°ùÃ¥»å²µ¾±±¹±ð°ù
Kontakt
- E-post
- lene.angelskar@uib.no
Finansiering
Finansiert av EU (ERC, PREPARE, 101044464). Synspunkter og meninger som uttrykkes er imidlertid kun forfatteren/es og gjenspeiler ikke nødvendigvis de fra EU eller European Research Council Executive Agency. Verken EU eller tilskuddsmyndigheten kan holdes ansvarlig for dem.