RETTE – ��ϳԹ��Դ sin prosjektoversikt

RETTE står for risiko og etterlevelse i forskningsprosjekter, og er ��ϳԹ��Դ sitt system for oversikt over prosjekter som behandler personopplysninger.

Helseforskningsprosjekter må søke REK

Medisinsk og helsefaglig forskning som omfattes av helseforskningsloven trenger etisk forhåndsgodkjenning av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, forkortet til REK.

Krav til registrering i RETTE

RETTE står for risiko og etterlevelse i forskningsprosjekter, og er vårt system for oversikt over forsknings- og studentprosjekter som behandler personopplysninger. Systemet skal også ha oversikt og kontroll med oppgaver og prosjekter knyttet til kvalitetssikring av pasientbehandling og undervisning, og prosjekter knyttet til læringsanalyseformål.

All behandling av personopplysninger i forsknings- og studentprosjekter ved ��ϳԹ��Դ skal være registrert i RETTE. Dette er i samsvar med kravet i personopplysningsloven artikkel 30, Protokoller over behandlingsaktiviteter.

Dette gjelder all behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter og studentoppgaver på alle nivå:

metodeoppgaver
bacheloroppgaver
masteroppgaver
kvalitetssikringsprosjekter
prosjekter i forbindelse med læringsanalyseformål

Kravet gjelder også for samarbeidsprosjekter når behandlingsansvaret deles med andre behandlingsansvarlige.

RETTE vil gi en løpende oversikt og kontroll med behandling av personopplysninger i prosjektet.

Ofte stilte spørsmål om RETTE

Kan jeg registrere prosjektet mitt direkte i RETTE?

De aller fleste forsknings- og studentprosjekter kan registreres direkte i RETTE. Helseforskningsprosjekter som trenger forskningsetisk godkjenning fra REK må først søke REK, og deretter blir prosjektene importert til RETTE.

Prosjekter som inkluderer deltakere direkte i studier, herunder at prosjektet gjennomføres i tråd med forskningsetiske normer og retningslinjene, og hensynet til deltakere er ivaretatt gjennom et forskningsetisk samtykke, og ��ϳԹ��Դs retningslinjer for behandling av data følges, kan vanligvis registreres direkte i RETTE. Det er institusjonens ansvar å vurdere om formål, metode, inklusjon av deltakere og hensynet til deres personvern, herunder informasjon og samtykke, er i tråd med anerkjente forskningsetiske normer og retningslinjer.

Enkelte prosjekter, der selve behandlingen av personopplysninger medfører høyere personvernrisiko, har rådføringsplikt med personvernombudet (personopplysningsloven §§ & 10). Dette er typisk prosjekter som omfatter sekundærbruk av personopplysninger, der behandlingen etter personvernregelverket anses å innebære høyere risiko for den enkeltes rettigheter og friheter. Det presiseres at rådføringen kun gjelder behandlingen av personopplysninger, og ikke vurderinger som omfattes av den forskningsetiske vurderingen. Prosjekter som har rådføringsplikt må rådføre seg med insitusjonens personvernombud før behandlingen kan starte. Ved rådføringen må det vurderes om det er nødvendig å gjennomføre en personvernkonsekvensvurdering (DPIA).

Prosjekter som kvalifiserer for rådføringsplikt med personvernombud, kontakter ��ϳԹ��Դs personvernombud direkte.
Helseforskningsprosjekter må først søke REK. Godkjente helseforskningsprosjekter hentes så inn i RETTE, og forsker vil få beskjed om å gi supplerende informasjon der.
Prosjekter som trenger dispensasjon fra taushetsplikten må først søke REK, og følge fremgangsmåten i RETTE.
Ikke-rådføringspliktige student- og forskningsprosjekter går videre til en innloggingsside for RETTE, oppretter prosjektet og registrerer prosjektinformasjonen.
Elektroniske spørreskjemaundersøkelser som gjennomføres anonymt omfattes ikke av personvernregelverket og trenger ikke registreres i RETTE. Registreres det derimot personopplysninger med kontaktinformasjon for trekning av svarpremie, ikke koblet til spørreskjemasvarene, eller for tilbakemelding om resultat av prosjektet, registreres prosjektet i RETTE med disse opplysningene.

Helseforskningsprosjekter med godkjenning fra REK

Alle godkjente helseforskningsprosjekter hentes inn i RETTE fra Rekportalen, og du vil få beskjed om å supplere med opplysninger for å oppfylle kravene om dokumentasjon etter personvernregelverket.

Hvem har plikt til å registrere prosjekter i RETTE?

Alle som behandler personopplysninger for formål knyttet til forskning, utdanning, undervisning og kvalitetssikring, enten du er forsker under forskerutdanning, student eller ansatt må registrere prosjektet sitt i RETTE.

Plikten til å ha oversikt og kontroll med alle behandlingsaktiviteter av personopplysninger følger av personopplysningsloven artikkel 30.

Hvilke prosjekter har rådføringsplikt?

Forskningsprosjekter som behandler særlige kategorier personopplysninger, har som hovedregel rådføringsplikt med personvernombud i henhold til personopplysningsloven § 9 og § 10. Merk at rådføringsplikten gjelder både ved samtykkebasert forskning og ikke-samtykkebaserte forskningsprosjekter.

Ikke-samtykkebaserte prosjekter må avklares med ��ϳԹ��Դ sitt personvernombud for å vurdere om prosjektet trenger en personvernkonsekvensvurdering (DPIA). En DPIA er pålagt for forskningsprosjekter som behandler særlige kategorier personopplysninger uten samtykke, med mindre det allerede er utført en DPIA tidligere for samme formål eller i forbindelse med etablering av lovhjemmel, for eksempel opprettelse av helseregister.

Hvilke prosjekter kan unntas fra rådføringsplikten?

Noen prosjekter vil kunne registreres direkte i RETTE uten forutgående rådføring med personvernombud, under visse forutsetninger. Dette vil blant annet være forskningsprosjekter som behandler alminnelige personopplysninger som ikke involverer sårbare grupper, for eksempel barn, og følgende prosjekttyper som ikke defineres som forskning:

prosjekter eller studentoppgaver som gjennomføres som del av metodeundervisning
kvalitetssikringsprosjekter

En forutsetning er at studenter har gjennomgått undervisning om forskningsetikk og personvern som del av metodeundervisningen, og at behandlingen skjer under ansvar av veileder eller kursansvarlig.

Helseforskningsprosjekter som har etisk forhåndsgodkjenning fra REK, er unntatt fra rådføringsplikt med personvernombud i henhold til helseforskningsloven § 33 tredje ledd. Behandling av personopplysninger i helseforskningsprosjekter reguleres av personvernforordningen og behandlingen av personopplysninger må ha rettslig grunnlag i personopplysningsloven artikkel 6 og artikkel 9.

Dette får du hjelp til i RETTE, samt dokumentasjon av andre krav, som ivaretakelse av informasjonssikkerhet. I tillegg er det et generelt krav å vurdere risikoen for personvernet og søke råd hos institusjonens personvernombud om prosjektet trenger en personvernkonsekvensvurdering (DPIA).

Hvilke tillatelser trenger jeg for å behandle personopplysninger?

Meldeplikten og konsesjonsplikten etter tidligere regelverk er nå opphevet med GDPR. I stedet er det rådføringsplikt for behandling av særlige kategorier personopplysninger, tidligere kalt ‘sensitive’ personopplysninger, i forskning.

Hva med helseforskningsprosjekter?

Medisinsk og helsefaglig forskning som omfattes av helseforskningsloven, trenger etisk forhåndsgodkjenning fra REK. Behandler du helseopplysninger uten samtykke trenger du vedtak om unntak fra taushetsplikten fra REK. Behandler du andre taushetsbelagte opplysninger uten samtykke trenger du vedtak om unntak fra taushetsplikt fra for eksempel Rådet fra taushetsplikt eller behandlingsansvarlig institusjon.

Hvordan kan jeg være sikker på at systemet registrerer prosjektet mitt riktig?

Korrekt registrering i RETTE er avhengig av at du oppgir riktig informasjon om hvilke personopplysninger du skal behandle, og formålet med behandlingen. Det er derfor viktig at du setter deg godt inn i definisjoner og begreper.

Fakultetenes RETTE-kontakter

Det medisinske fakultet

Fakultetet: Jorunn Hvalby

Institutt for biomedisin: Frode Berven

Institutt for global helse og samfunnsmedisin: Anne Berit Kolmannskog og Kari Juul

Klinisk institutt 1:

Klinisk institutt 2: Silke Appel

Institutt for klinisk odontologi: Anne Nordrehaug Åstrøm

Det psykologiske fakultet

Fakultetet: Atle Jåstad

Institutt for biologisk og medisinsk psykologi:

Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL):

Institutt for klinisk psykologi:

Institutt for pedagogikk:

Institutt for samfunnspsykologi: May-Britt Sande

SLATE:

Senter for krisepsykologi: Gøril Vikøren Nøkleby

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Fakultetet: Dragana Kovacevic Bielicki

Institutt for politikk og forvaltning: Charlotte Lillefjære-Tertnæs

Institutt for geografi: Gro Aase

Institutt for informasjons- og medievitenskap: Espen Dahle

Institutt for sammenliknende politikk: Charlotte Lillefjære-Tertnæs

Institutt for sosialantropologi: Gro Aase

Institutt for økonomi: Marianne Bø Larsen

Sosiologisk institutt: Charlotte Lillefjære-Tertnæs

Det humanistiske fakultet

Fakultetet:

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap:

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier:

Institutt for fremmedspråk:

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier:

Senter for kvinne- og kjønnsforskning: Kamilla Stølen

Senter for vitenskapsteori: Kamilla Stølen

Fakultet for kunst, musikk og design

Griegakademiet:

Institutt for musikk: Institutt for design:

Kunstakademiet:

Institutt for samtidskunst:

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Geofysisk institutt:

Institutt for biovitenskap:

Institutt for fysikk og teknologi:

Institutt for geovitenskap:

Institutt for informatikk:

Kjemisk institutt:

Matematisk institutt:

Det juridiske fakultet

Fakultetet:

Sist oppdatert: 30.10.2025

Fornøyd med innholdet på denne siden?

Når du svarer ja eller nei, dukker det opp et tekstfelt der du kan legge til en tilbakemelding. Dette skal være anonymt, og du vil ikke få svar på tilbakemeldingen din.

Nei

���ϳԹ���Դ