ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

ABINOR - Antibiotikabruk og infeksjoner i norsk allmennlegetjeneste 2006 – 2025 

(Knut Erik Emberland, Guri Rørtveit, Ingrid Rebnord, Knut Eirik Eliassen, Bjørn Bjorvatn, Lars Haugom, Leo Larsen, Magnus Fossum)

Dette prosjektet skal beskrive omfang av ulike infeksjoner blant pasienter som oppsøker fastlege og legevakt, samt bruk av antibiotika.
Antibiotikaresistens er et økende globalt problem, og er definert som en trussel mot folkehelsen. Det er vist en klar sammenheng mellom antibiotikabruk og omfanget av resistens, og det er derfor et uttalt mÃ¥l Ã¥ redusere bÃ¥de det totale antibiotikaforbruket og bruken av bredspektrede og resistensdrivende midler som bl.a. makrolider og kinoloner. To hovedoppgaver i medisinstudiet er under arbeid. 
 

Søvnproblemer og infeksjoner i allmennpraksis 

(Bjørn Bjorvatn, Guri Rørtveit, Knut Erik Emberland, Ingrid Rebnord, Siri Waage)

Det er kjent at søvnproblemer hyppig opptrer sammen med somatiske tilstander. Det er derimot lite kunnskap om graden av overlapp mellom forekomst av søvnproblemer og infeksjoner i allmennpraksis. MÃ¥let med denne longitudinelle studien er Ã¥ kartlegge forekomsten av infeksjoner og søvnproblemer over tid, og undersøke i hvor stor grad det er overlapp mellom disse i en uselektert gruppe av voksne pasienter som oppsøker fastlegen (PraksisNett-studie). Datainnsamlingen er avsluttet, og to vitenskapelige artikler fra baseline er publisert. I en delstudie kartlegger vi hyppighet av infeksjoner i allmennpraksis og ser pÃ¥ antibiotikabruk, legekontakt, selvopplevd alvorlighetsgrad og sykefravær knyttet til infeksjoner.    

Sovemedisinbruk i allmennpraksis 

(Bjørn Bjorvatn, Ragnhild Stokke Lundetræ, Linn N. Evanger)

Mange pasienter i fastlegepraksis bruker sovemedisiner. Vi har sammenlignet effekten av to ulike former for skriftlig informasjonsmateriell pÃ¥ sovemedisinbruk og søvn. Pasienter som bruker sovemedisiner ble rekruttert via fastlegen (PraksisNett-studie) til Ã¥ besvare et nettbasert spørreskjema om søvn og hyppighet av sovemedisinbruk. Pasientene ble delt i to grupper, og fikk deretter hver sine former for informasjonsmateriell (randomisert kontrollert undersøkelse). Pasientene ble fulgt opp etter 3-6 mÃ¥neder for Ã¥ se om søvnen og sovemedisinbruken er endret. En vitenskapelig artikkel er innsendt. 

Fatigue (utmattelse) blant sykepleiere 

(Stand Hiestand, Bjørn Bjorvatn, Siri Waage, StÃ¥le Pallesen, Ingeborg Forthun) 

I dette doktorgradsprosjektet studeres fatigue blant sykepleiere ved hjelp av Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (SUSSH). Det undersøkes blant annet om fatigue er assosiert til ulike skiftordninger (som f.eks. nattarbeid), fysiske og psykiske lidelser, og sammenhengen mellom fatigue og søvn. I en longitudinell studie ser vi pÃ¥ faktorer som kan forklare hva som gjør at fatigue øker eller reduseres over tid. 

Obstruktiv søvnapné: komorbiditet, behandlingsresultater med CPAP og pÃ¥virkning av inflammatoriske og metabolske biomarkører 

(Bjørn Bjorvatn, Ragnhild Stokke Lundetræ).

Obstruktiv søvnapné (OSA) er en vanlig søvnforstyrrelse som karakteriseres av pustestopp under søvn. Forekomsten er økende og mange pasienter har i tillegg komorbiditeter som insomni, psykiske lidelser, diabetes og hjerte-kar-sykdom. Dette prosjektet benytter data fra Søvnregisteret ved Haukeland universitetssjukehus, og omfatter pasienter henvist for mistanke om OSA. I tillegg til objektiv søvnregistrering fyller pasientene ut et spørreskjema om andre søvnsykdommer og komorbiditeter, og det tas blodprøver (bl.a. blodprosent, kolesterol, langtidsblodsukker og CRP). Søvnregisteret inneholder også oppfølgingsdata etter behandling med kontinuerlig overtrykksbehandling (CPAP).

Formålet med prosjektet er å kartlegge sammenhengen mellom OSA og ulike komorbiditeter, lavgradig inflammasjon og metabolske forstyrrelser, samt å undersøke behandlingseffekter av CPAP.

Utsatt Skolestart hos elever i videregÃ¥ende skole: Effekter pÃ¥ søvn, psykisk helse og skoleprestasjoner 

(Linn N. Evanger, Bjørn Bjorvatn)

Videregåendeelever sover i dag for lite i skolehverdagen, der en biologisk basert døgnrytmeforstyrrelse antas å være noe av forklaringen. Senere skolestarttider har internasjonalt vist seg å være effektivt for å bedre ungdommers søvn og dagtidsfungering. Imidlertid er tidligere forskning preget av få kontrollerte studier, samt få norske studier. I dette prosjektet ønsker vi å teste om senere skolestart mandag og tirsdag er bedre for ungdommenes søvn og dagtidsfungering enn ordinær skolestart hver dag.

Campylobacterutbruddet på Askøy

(Knut Erik Emberland, Guri Rørtveit, Nadia Pristaj)

Campylobacterutbruddet pÃ¥ Askøy juni 2019 rammet anslagsvis 2000 mennesker. Over 70 mennesker ble innlagt i sykehus, og to personer døde, sannsynligvis i tilknytning til utbruddet. Askøy kommune har ca 29000 innbyggere. Problemstillinger som utforskes i dette prosjektet er omfang av utbruddet, klinisk forløp hos pasientene, biologiske faktorer og bruk av helsetjenesten. Vi bruker data fra spørreskjema, sykehus, fastleger, legevakt og registre, samt biologisk materiale. Pasienter er rekruttert primært via kommunens sms-varsling, men ogsÃ¥ via leger og nettsider. Spørreskjema besvares via nettside, og data lagres pÃ¥ sikker server ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. Vi følger en kohort av Askøyværinger ved utbruddsstart, og etter 3, 7 og 12 mÃ¥neder. En vitenskapelig artikkel er publisert og to hovedoppgaver i medisinstudiet er skrevet. Ph.d.- stipendiat Nadia Pristaj er tilknyttet prosjektet. 

CONOPRI - Covid-19 utbrudd i Norge - Epidemiologi, bruk av helsetjenester og hÃ¥ndtering i primærhelsetjenesten 

(Knut Erik Emberland, Knut Eirik R Eliassen, Ingrid Rebnord, Guri Rørtveit, Jonas Dale, Lars Haugom og Leo Larsen)

Covid-19 pandemien blir i stor grad hÃ¥ndtert i primærhelsetjenesten via fastlegene og legevaktene. FormÃ¥let med prosjektet er Ã¥ undersøke hvordan primærhelsetjenesten har hÃ¥ndtert covid-19-utbruddet, pasienters bruk av helsetjenesten samt risikofaktorer for alvorlige utfall blant pasienter. Kunnskapen kan brukes til Ã¥ forberede fremtidige smittsomme utbrudd og effektivisere pasienthÃ¥ndteringen. En vitenskapelig artikkel er innsend, og to artikler er innsendingsklare. Ph.d.-stipendiatene Lars Haugom og Leo Larsen er tilknyttet prosjektet. 

Tidlige hendelsers betydning for søvn i oppvekst og søvn hos barn med kronisk sykdom 

(Kristine Stangenes, Bjørn Bjorvatn)

Søvn er problematisk for mange barn og unge og totalt sett har 25 % hatt ett eller flere søvnproblem i oppvekst. For noen vedvarer søvnproblemene. Dette til tross for at det finnes gode behandlinger for mange av barnas søvnproblemer. Helsetjenesten trenger mer kunnskap om hvilke grupper av barn og unge som er i særlig risiko for å utvikle søvnproblemer. De overordnede målene med prosjektet er:

• Undersøke hvorvidt kjente risikofaktorer for forstyrret hjerneutvikling i fosterliv, fødsel og nyfødtperiode ogsÃ¥ er risikofaktorer for søvnproblemer hos barn i den generelle befolkning.
• Undersøke om barn med ulike typer kroniske sykdom har mer søvnproblemer enn andre barn.
• Undersøke om ungdommer født ekstremt prematurt ved 18 Ã¥rs alder oftere har søvnproblemer enn ungdom i kontrollgruppen. Undersøke om spesielle faktorer under svangerskap, fødsel eller nyfødtperiode predikerer disse problemene.

Data i prosjektet er data fra elektronisk journal ved helsestasjonene (Helseprofil 0-20) i Bergen kommune koblet med data fra Medisinsk fødselsregister og data fra den nasjonal oppfølgings-studien av barn født ekstremt prematurt (Prosjekt Ekstrem Prematuritet) med data fra ung@hordaland som kontrollgruppe. 

Felles allmennmedisinsk forskning i Bergen – FAMFIB 2024

(Knut Erik Emberland, Bjørn Bjorvatn, Mette Tollånes, Ingrid Rebnord, Guri Rørtveit, Ragnhild Stokke Lundetræ, Leo Larsen)

Det akademiske allmennmedisinmiljøet ved Universitetet i Bergen har siden 2014 involvert 6. Ã¥rs medisinstudenter i forskning under deres praksisperiode i allmennmedisin. Denne formen for studentinvolverende forskning pÃ¥ allmennmedisinske tema gÃ¥r under navnet Felles allmennmedisinsk forskning i Bergen (FAMFIB). FAMFIB 2024-undersøkelsen bestÃ¥r av tre tematiske hovedomrÃ¥der: Obstruktiv søvnapné (OSA), luftveisinfeksjoner og antibiotikabruk, samt overdiagnostikk. 
Undersøkelsen har som formÃ¥l Ã¥ undersøke, i en uselektert gruppe av voksne pasienter som oppsøker fastlegen: 

• forekomst og evt. underdiagnostikk av OSA
• forekomst av luftveisinfeksjoner og evt. tilhørende antibiotikabehandling siste tre mÃ¥neder
• i hvor stor grad det er overlapp mellom OSA og infeksjoner
• kjennskap til og oppfatninger om temaene ‘overdiagnostikk’ og ‘antibiotikaresistens’

Datainnsamling ble fullført høsten 2024. 

Søvn og søvnighet hos ansatte i luftambulansen 

(Tine Almenning Flaa, Bjørn Bjorvatn, Siri Waage) 

Skiftarbeid innebærer arbeid som sammenfaller med den biologiske natten, noe som fører til redusert søvn og økt søvnighet. Utallige studier har etablert en sammenheng mellom skiftarbeid og negative effekter på helse, prestasjon og sikkerhet. De ansatte i luftambulansen jobber 7 påfølgende døgnvakter, hvor de utfører oppdrag til alle døgnets tider. Arbeidsoppgavene til de ansatte er av sikkerhetssensitiv karakter, der konsekvensene av redusert prestasjon kan ha fatale konsekvenser. Hensikten med studien er derfor å undersøke effekten lang arbeidstid og påfølgende lange arbeidsperioder har på søvn og søvnighet hos de ansatte i luftambulansen. Arbeidet er en forlengelse av et PhD-prosjekt som ble fullført i 2023.

Betydningen av diagnostikk ved foreskrivning av antibiotika

(Knut Erik Emberland)

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom de primærmedisinske infeksjonsforskningsmiljøne ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ og UiO, representert ved SMIL fra ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ og Avdeling for allmennmedisin og Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) ved Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet er en del av EU-prosjektet ECRAID (): «Perpetual Observational Study (POS) of Acute Respiratory Infections (ARI) in primary care settings (PC) across Europe – Adherence to guidelines in antibiotic prescribing and the use of diagnostic tests in Norwegian general practice». Prosjektet studerer hÃ¥ndtering av luftveisinfeksjoner i primærhelsetjenesten, inkludert antibiotikabruk og bruk av diagnostiske hjelpemidler som hurtigtester og kliniske undersøkelser. I 2024 samlet prosjektet data fra Norge, og vil ogsÃ¥ bidra i en ny runde ogsÃ¥ i 2025 med 150-200 observasjoner fra 15-20 fastleger rekruttert via PraksisNett. 
 

Forbedring av analysekvalitet for å sikre at laboratorieprøver er til å stole på og dermed reflekterer pasientenes helsetilstand

(Gro Gidske, Anne Stavelin, Mette Tollånes og Sverre Sandberg)

Laboratorieprøver er et nyttig verktøy i diagnostisering og behandling av pasienter. Doktorgradsarbeidet bestÃ¥r av tre artikler som fokuserer pÃ¥ Ã¥ forbedre laboratoriekvaliteten bÃ¥de før, under og etter analyseringen. 

Restless legs i allmennpraksis 

(Bjørn Bjorvatn , Knut Erik Emberland, Guri Rørtveit, Siri Waage)

Undersøkelsen tok sikte på å kartlegge forekomst og alvorlighetsgrad av restless legs i norsk allmennpraksis. Sammenhengen mellom restless legs, kronisk utmattelse, kronisk smerte og irritabel tarm ble også kartlagt. Studien ble gjennomført i en uselektert gruppe av voksne pasienter på venterommet hos fastlegen (FAMFIB-studie). Datainnsamlingen er ferdig, og artikkelen er publisert i Tidsskrift for den norske legeforening.

Gastroenteritter i primærhelsetjenesten  

(Knut Erik Emberland, Guri Rørtveit)

Gastroenteritter i primærhelsetjenesten er et registerbasert prosjekt der vi undersøker forekomsten av gastroenteritt (omgangssyke) i primærhelsetjenesten (fastleger og legevakt) over en 10-Ã¥rs periode fra 2006-2015. Vi studerer hvordan helsetjenesten er blitt brukt og antibiotikabruk, samt endringer over tid. To vitenskapelige artikler er publisert. 
 

Giardiautbruddet i Bergen  

(Guri Rørtveit)

Giardiautbruddet i Bergen i 2004 rammet anslagsvis 5000 mennesker. En gruppe av allmennmedisinske forskere, infeksjonsmedisinere og statistikere har arbeidet sammen i årene siden for å undersøke komplikasjoner på kort og lang sikt. Spesielt fokus har vært på postinfeksiøs irritabel tarmsyndrom og kronisk utmattelse. Flere doktorgradsprosjekter er fullført basert på dette prosjektet.

Reduksjon i andel pasienter med type 1 diabetes med dårlig glykemisk kontroll

(Sverre Sandberg, Una Ø. Sølvik)

God glykemisk kontroll er viktig for å forebygge og forebygge utviklingen av senkomplikasjoner og død hos personer med type 1 diabetes. Studier og rapporter fra Norsk diabetesregister for voksne har vist at det er en stor andel pasienter i Norge som ikke oppnår anbefalt behandlingsmål og har dårlig glykemisk kontroll (høy HbA1c). Hensikten med studien er å undersøke om en forbedrings-intervensjon initiert av Norsk diabetesregister for voksne kan bidra til å redusere andel pasienter med type 1 diabetes som har høy HbA1c ved diabetespoliklinikker i Norge.