���ϳԹ���Դ

Arbeidsseminaret er et verksted for presentasjon av pågående forskning og forskningsidéer om litterær oversettelse. Vi ønsker bidrag innen alle språk, både fra praktiske og oversettelsesteoretiske perspektiver. Innlegg fra studenter er spesielt velkomne.

Vi søker bidrag på ca. 15 minutter. Arbeidsspråket er norsk. Formatet er hybrid, med mulighet for digital deltaking.

Aktuelle temaer kan være:

• oversetterens stemme
• eksempelstudier av oversettelser
• oversetterens ulike roller gjennom tidene
• oversettelse som omskrivning eller tolkning
• kjønn og oversettelse
• oversettelse og makt
• intersemiotiske oversettelser
• pedagogiske og didaktiske perspektiver på litterære oversettelse
• litterære oversettelser som en umulighet

Hvis noen  ønsker å delta digitalt, kan man benytte seg av zoom-lenken 

Program for dagen:

09.30-09.40 Velkomst og informasjon

09.40-10.10 Helen Zhang

Dialoger i oversettelse, oversettelse i dialoger: Hauge transleser Trakl og Celan

 I dette prosjektet anvender jeg translesing – en metode som kombinerer langsom lesning, poetisk oversettelse, kulturell hermeneutikk og kreativ skriving – for å utforske Olav H. Hauges paradoks: reiser uten å reise.

Først undersøker jeg hvordan Hauges gjendiktning av Georg Trakls gåtefulle dikt “Klage” påvirker hans eget dikt “Georg Trakl”, der han tegner et portrett i nettopp Trakls stemme. Deretter ser jeg på hvordan Hauges oversettelse av Paul Celans kryptiske “Sprachgitter” inspirerer hans dikt “Paul Celan”, en hymne som både er gåtefull og gripende – og som taler med Celans egen klang.

Gjennom translesing av verdenslitteraturen foretar Hauge den ene reisen etter den andre – uten å forlate Ulvik. Dikteren legger sin egen «stemme» til side for å reise langt og vende hjem til et gjenoppfunnet landskap hinsides rom og tid. 

10.10-10.40 Andrea Romanzi

Fra Fosse til Lovrenski i italiensk: ulike oversettelsesrom

I dette bidraget vil jeg reflektere over oversettelsens “rom”, forstått som et språklig, estetisk og institusjonelt handlingsrom, med utgangspunkt i min erfaring som oversetter fra norsk til italiensk av to svært ulike verk: et utvalg av Jon Fosses poesi (Crocetti) og Oliver Lovrenskis roman Da vi var yngre (Mondadori). Jeg tar utgangspunkt i at disse tekstene ikke bare er språklige, men også litterære og sosiale objekter som forhandles inn i en ny kulturell kontekst fra svært ulike posisjoner i det litterære feltet.

Hos Fosse er språket nakent, kondensert og repetitivt, der mening ofte oppstår i pauser, rytme og stillhet. Dette skaper et åpent, men også motstandsfullt tolkningsrom som krever en oversettelsesstrategi preget av tilbakeholdenhet, presisjon og oppmerksomhet mot tekstens musikalitet. Fosse fremstår dessuten som en allerede kanonisert samtidsforfatter, ytterligere befestet gjennom Nobelprisen, noe som preger forventningene til tekstens status og mottakelse i oversettelse.

Lovrenskis roman representerer derimot et språklig overskudd: et bevegelig og polyfont språk preget av urban norsk, ungdomsslang, kriminell sjargong og flerspråklige innslag. Her handler oversettelsen om å håndtere heterogenitet og sterk lokal forankring uten å “domestisere” teksten for et italiensk publikum, samtidig som man ivaretar lesbarhet og litterær virkning. I motsetning til Fosse springer Lovrenski ut av et ungt, perifert og eksperimenterende miljø der litterær legitimitet fortsatt er i forhandling.

Jeg vil undersøke hvordan disse to ytterpunktene (den kanoniserte og den fremvoksende litteraturen) åpner for ulike former for oversettelsesrom og ulike etiske og estetiske valg. Avslutningsvis reflekterer jeg over oversettelse som relasjonell praksis i det italienske forlagsfeltet, og hvordan dialogen med Italienske forlag kan påvirke oversetterens strategier og handlingsrom.

10.40-11.10 Camilla Skalle

Lessico famigliare: italiensk dialekt og familiespråk i norsk språkdrakt

Å oversette dialekt fra en språkdrakt til en annen er en kompleks utfordring og av flere ansett som nærmest en umulig oppgave. I Lessico famigliare [1963, Familieleksikon] av Natalia Ginzburg står dialekter og familiespråk svært sentralt i hovedpersonenes identitetsdannelse, og Astrid Nordangs norske oversettelse fra 2021 søker å gjengi originales språklige rikdom ved hjelp av ulike oversettelsesstrategier. I denne presentasjonen ønsker jeg å legge frem noen eksempler på dette for å se hvordan den norske oversettelsen skriver frem tidskoloritt og familiepersonligheter. 

11.10-11.20:���ʲ��ܲ���

11.20-11.50 Amy Louise Partridge

Oversettelse på skjønnlitteraturens grenser

Denne presentasjonen utforsker de unike utfordringene som oppstår i oversettelsen av dagbøker. Oversettere stilles for både stilistiske og etiske problemer i arbeidet med denne sjangeren, i møte med tekster som kan være ubehagelig intime, rotete og opprinnelig ikke ment for et eksternt publikum i det hele tatt. Er det egentlig mulig å foreta en litterær oversettelse av en tekst som muligens ikke kan regnes som litteratur i utgangspunktet? Dette spørsmålet behandles i denne presentasjonen fra litteratur- og oversettelsesteoretiske perspektiver.

11.50-12.20 Ewa Scaramuzza

Ann-Helén Laestadius’ roman ����ö������har vært en internasjonal bestselger siden utgivelsen i 2021. Romanen gir en fremstilling av samisk kultur i en liten sameby gjennom hovedpersonen Elsa, samtidig som den tematiserer strukturell rasisme og undertrykkelse rettet mot det samiske folket – det som Kathrine Nedrejord omtaler som «sameproblemet». Selv om teksten er skrevet på svensk, kan den plasseres innenfor en samisk litterær tradisjon med et tydelig aktivistisk preg, der litteratur fungerer som et medium for kollektiv erfaring og motstand. Sett i et postkolonialt perspektiv kan romanen forstås som et bidrag til å synliggjøre og utfordre historiske og samtidige maktasymmetrier.

Presentasjonen min er basert på min masteroppgave der jeg undersøker hvordan romanens kulturelle og politiske dimensjoner formidles gjennom oversettelse. Gjennom en komparativ analyse av tre oversettelser – den italienske, den engelske og den polske – undersøkes hvordan kulturspesifikke elementer bevares, forhandles eller omformes på tvers av språklige og kulturelle kontekster. Studien legger særlig vekt på oversetterens rolle som kulturell formidler og analyserer hvordan oversettelsesvalg påvirkes av både individuelle strategier og de litterære markedene og institusjonelle rammene tekstene inngår i. Avslutningsvis diskuteres det hvordan kommersiell suksess i det internasjonale bokmarkedet kan bidra til økt synlighet for marginaliserte kulturer innenfor det globale litterære kretsløpet.

12.20-13.15:���ʲ��ܲ�����

13.15-13.45 Ingrid Monsen (digital deltakelse)

Denne presentasjonen er basert på min masteroppgave hvor jeg utførte en analyse av kulturelle elementer i novellen La sangre de la aurora av den peruanske forfatteren Claudia Salazar Jiménez i den norske og engelske oversettelsen. Novellen ble oversatt til norsk i 2024 av tre norske oversettere: én oversetter for de tre karakterene i novellen. Studien er forankret i Estudios Descriptivos de Traducción (deskriptive oversettelsesstudier), og har som formål å beskrive og analysere oversetternes valg og strategier, om oversettelsen fører leseren nærmere kildekulturen, eller tilpasser teksten til målkulturens språk og kultur. Analysen har blitt utført ved å analysere kulturelle elementer og analysere spesifikke oversettelsesstrategier, kombinert med intervjuer med de norske oversetterne.

13.45-14.15 Åse Johnsen

Presentasjon av Norsk oversetterleksikon og arbeidet med å skrive artikkel om to av de mest produktive oversetterne i Norge: Kari og Kjell Risvik.

��14.15-14.30���ʲ��ܲ���

 14.30-15 Anje Müller Gjesdal

Barbapapa på norsk

Dette innlegget tar for seg oversettelsen av Barbapapa-bøkene, skrevet av det fransk-usa-amerikanske paret Talus Taylor og Anette Tison. I lys av oversettelsesteoretiske perspektiver på oversettelsen av barnelitteratur, undersøker jeg hvordan oversettelsene til norsk reflekterer ulike estetiske og politiske verdier.

15-15.10�����������ܳٲԾ��Բ�