ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Seminaret arrangeres av Forskergruppen for rettskultur og Forskergruppen for rettstat og rettsteori ved Det Juridiske fakultet (ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´), med støtte fra Professor Arvid Frihagens offentligrettslige minnefond og Norsk forening for komparativ rett.

°Õ¾±»å²õ±è³Ü²Ô°ì³ÙÌý

• Torsdag 28. mai, kl. 12.00-16.00, i auditorium 4
• Fredag 29. mai, kl. 9.00-12.00, i auditorium 4

Bakgrunn

I de senere Ã¥r har gradvis styrket etterfølgende lovprøving (judicial review) i nordiske domstoler ÌýstÃ¥tt i sentrum for rettsvitenskapens oppmerksomhet. BÃ¥de denne utviklingen og dette faglige fokuset har ofte blitt forklart og begrunnet med europeisering.ÌýSamtidig produserer nordiske institusjoner allerede iÌýlovgivningsprosessenÌýmangeÌýautoritative kilder ved tolkningen av konstitusjonell rett;Ìýikke minst det svenske LagrÃ¥det og grundlagsutskottet i Finlands riksdag men ogsÃ¥ lovavdelingene i de norske og danske justisdepartementene har en rolle i forhÃ¥ndsvurderingen. Videre anses parlamentene generelt Ã¥ ha en mulighet til Ã¥ delta i tolkningen. Utviklingen tyder dermed pÃ¥ at etterfølgende kontroll og forhÃ¥ndsvurdering ikke nødvendigvis bare er rettsinstitutter i et konkurranseforhold, men ogsÃ¥ kan være komplementære.ÌýDette har en parallell i alminnelig nordisk lovtolkningslære, der bÃ¥de rettspraksis og forarbeider lenge har opptrÃ¥dt side om side.Ìý

En liknende utvikling mot økt mangfold avÌý aktører og rettskilder i tolkningen av konstitusjonell rett har i langt større grad enn i Norden blitt teoretisert i det britiske samveldet under samlebetegnelsen Constitutional Dialogue. Særlig sentral stÃ¥r Stephen Gardbaum (2013) med boken The New Commonwealth Model of Constitutionalism, som senere er blitt videreutviklet blant annet av Alison Young (2017) i Democratic Dialogue and the Constitution og Aileen Kavanagh (2023) i The Collaborative Constitution. Felles for bøkene er at de beskriver forhÃ¥ndsvurdering og etterfølgende domstolskontroll som komplementære rettsinstitutter med ulike fordeler i tolkningen av menneskerettslige normer. Teoriene søker derfor en strukturell arbeidsdeling mellom organer for forhÃ¥ndsvurdering og organer for etterfølgende kontroll, som kan gi et bedre rettighetsvern. Et viktig element er at institusjonene i sin rettighetstolkning skal ta hensyn til de ulike epistemiske forutsetningene som preger rettsprosessen og lovgivningsprosessen, bÃ¥de generelt og i enkeltsaker. For at det skal være tale om dialog etter forfatternes forstÃ¥else, kan verken domstoler eller lovgiver alltid ha det siste ordet i rettighetstolkningen.

Denne teoretiske tilnærmingen står i en viss motsetning til hvordan dialogbegrepet har vært brukt i Norden og i europeisk sammenheng, hvor fokus i større grad har vært rettet mot dialog mellom domstoler (judicial dialogue), og ofte ender med å besvare spørsmål om hvilken domstol som generelt har eller bør ha det siste ordet. Samtidig har den domstolsorienterte dialogen de senere årene blitt utvidet institusjonelt også på europeisk nivå, ikke minst gjennom det som er blitt beskrevet som prosessbaserte prøving (process-based review) i EMD, når nasjonal eksistensen og kvaliteten til forhåndsvurderinger kan tas i betraktning ved fastsettelsen av rekkevidden medlemsstatenes skjønnsmargin i konkrete saker.

Samlet sett trer det altså frem en tendens til økt mangfold i tolkningen av konstitusjonell rett generelt og rettighetsnormer spesielt. Kritiske spørsmål som vil diskuteres på seminaret er imidlertid hvilken overføringsverdi anglo-amerikansk dialogteori har for nordiske forhold, og ikke minst omvendt: hvilke bidrag de nordiske landenes varianter av mangfold, dialog og epistemisk begrunnet institusjonell arbeidsdeling kan tilføye internasjonal teori om konstitusjonell dialog.

Ìý