ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Contingent convertible bonds («CoCos», pÃ¥ norsk kan det forstÃ¥s som "ansvarlig lÃ¥nekapital", i mangel pÃ¥ bedre oversettelse brukes det engelske begrepet) ble populært blant banker etter finanskrisen, som et middel for enklere Ã¥ oppfylle kapitaldekningskravene. Disse obligasjonene er en form for hybridkapital som konverterer til egenkapital dersom (a) bankens CoCos faller under nærmere bestemte kapitalkrav eller (b) finanstilsynsmyndighetene mener banken mÃ¥ øke sin CoCos. En ny trend, i trÃ¥d med den grønne bølgen innen finans for øvrig, er Ã¥ merke CoCos som «grønn». Oppgaven «Don’t Let the Green Grass Fool You» argumenterer for at disse regulatoriske funksjonene, som har til hensikt Ã¥ sikre finansiell stabilitet, er uforenelig med «grønne» merkelapper. Foruten Ã¥ stille seg kritisk til selve lovligheten av denne grønnmerkingen, foreslÃ¥r oppgaven Ã¥ separere «grønne» bankenheter fra resten av finanskonsernet, for slik Ã¥ sikre at grønnmerkingen er legitim. PÃ¥ sikt vil en slik segregering kunne bedre bankenes resistens mot klimarisiko, samt gjøre det enklere Ã¥ oppfylle kapitalkrav som i fremtiden kan komme til Ã¥ justeres pÃ¥ bakgrunn av bankens volum av grønn og brun eksponering (gjennom en sÃ¥kalt grønn støttefaktor eller brun straffefaktor).

CoCos er et forholdsvis snevert område innen (grønn) finans. Temaet gir likevel et godt utgangspunkt for å diskutere grønnmerking i et bredere perspektiv. Hvilke rettslige krav skal stilles til «grønne» kapitalinstrumenter? Henger EU med i svingene? Hvilke andre finansregulatoriske justeringer kan og bør gjennomføres for å bedre finanssystemets resistens mot klimarisiko? Alternativene er mange, og viktigheten av disse spørsmålene stiger i takt med den voksende klimautfordringen.

Eyolf er ferdig med sine jusstudier i Bergen sommeren 2022, og har fullført en LLM pÃ¥ UC Hastings College of the Law. Forskningsgruppen takker Eyolf for et spennende og lærerikt seminar!