ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Den nordiske sosialrettskonferansen ble arrangert ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ 26. - 27. august, og samlet forskere fra hele Norden for Ã¥ dele perspektive og forskning pÃ¥ sosialrett. 

– Ser man pÃ¥ de nordiske landene utenfra, fremstÃ¥r de svært like. De omtales alle som "velferdsstater". Men nÃ¥r man gÃ¥r nærmere inn i sosialrettens ulike deler, strukturene og de rettslige vurderingene, er forskjellene overraskende store, sier Karl Harald Søvig. 

Søvig er professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, og organiserte konferansen sammen med kollegaene Henriette Sinding Aasen og Bjørn Henning Østenstad. 

Konferansens tema "Makt, individ, samfunn: Vitenskap og politikk i nordisk sosialrett", Ã¥pnet for et bredt spekter av faglige innfallsvinkler - og viste hvor mange ulike problemstillinger som har oppstÃ¥tt i de nordiske landene. 

Samme grunnleggende problemstilling

Selv om det er forskjeller i regulering og praksis i de nordiske landene, gjør likhetene i samfunnsstrukturer og verdigrunnlag at bunnlinjen ofte er den samme. Enten det gjelder barnevern, sosiale ytelser eller andre deler av sosialretten. 

– De grunnleggende utfordringene er de samme. Etterspørsel etter velferdstjenester øker, samtidig som ressursene er begrenset, forklarer Sinding Aasen.

– Da mÃ¥ det gjøres prioriteringer, og en fÃ¥r spørsmÃ¥l om hvor mye samfunnet skal sette inn av kontrolltiltak. PÃ¥ flere felt kan staten ogsÃ¥ gripe inn med tvangstiltak, som reiser spørsmÃ¥l om nÃ¥r staten skal gripe inn i enkeltpersoners liv. 

Men ser man nærmere pÃ¥ hvordan denne utfordringen blir hÃ¥ndtert pÃ¥ tvers av landene, ser man at forskjellene er større enn man gjerne skulle tro. 

– Problemstillingene er like, men reguleringene er ulike. Det har stor betydning, sier Sinding Aasen. 

Verdifullt samarbeid

Aasen og Søvig er enige om at er nettopp disse nyanseforskjellene som gjør nordisk samarbeid - og konferansen - sÃ¥ verdifull. 

– Man kan lett se seg blind på sitt eget system, og da er det nyttig å snakke med noen som har valgt en annen tilnærming, sier Sinding Aasen.