黑料吃瓜资源

罢颈濒丑酶谤颈驳丑别迟

Om forskergruppen

Utdanningsforskningen innenfor omr氓det vektlegger et historisk-sosiologisk og institusjonelt perspektiv.

  • Hvilken rolle har utviklingen av det norske utdanningssystemet spilt i formingen av det moderne norske samfunnet?
     
  • Hva kjennetegner norsk utdanning som kunnskaps- og kulturinstitusjoner?
     
  • Hvilke type verdier dominerer i disse institusjonene og hva slags kunnskap blir formidlet?
     
  • Hvordan p氓virker utdanningsreformer og institusjonelle utforminger innholdet i skolen og utdanningen ved universitetene?
     
  • Hvordan har styring og organisering av utdanningsinstitusjoner endret seg over tid i Norge og i andre utdanningssystemer rundt om i verden? 
     
  • Hvilke konsekvenser har formell organisering og ledelse for universiteter som omformende institusjoner? 

 

Historisk har relasjonen mellom arbeid og utdanning ogs氓 st氓tt sentralt i denne forskningen, bl.a. gjennom forskning p氓 fag- og yrkesoppl忙ring, l忙ringsprosesser i skole og arbeidsliv, kunnskapens institusjonalisering i fag og dannelsen av kollektive yrkesidentiteter.

 

Studier av arbeid innenfor profilomr氓det AKU har v忙rt innrettet mot en rekke ulike typer sp酶rsm氓l:

  • Hvilke betingelser for anerkjennelse og egenutvikling, sosial tilh酶righet og kollektiv identitet finnes i moderne arbeidsliv?
     
  • Hvilke typer kontroll-, autoritets- og konfliktrelasjoner preger v氓r tids arbeidsorganisasjoner?
     
  • Hva er forholdet mellom arbeidslivets organiserte parter, og hvordan er grunnlaget i dag for solidaritet og kollektiv mobilisering og fagorganisering?
     
  • Hva er utviklingen av slike forhold i Norge og hvordan formes de i relasjon til det internasjonale arbeidsmarked, endringsprosesser og konfliktdimensjoner i den "nye" globale kapitalismen?
     
  • Hva er de kulturelle, 酶konomiske og samfunnsmessige drivkreftene bak den organisatoriske ekspansjonen av universiteter? 
     
  • Hva er mulighetene og begrensningene for m氓lrettet organisatorisk handling i universiteter?
     
  • Fungerer organisatoriske forpliktelser til inkludering, likhet og mangfold i universiteter for 氓 inkludere historisk underrepresenterte grupper?

Elite, klasse og sosial mobilitet

Problemstillinger rundt eliter, klasser og sosial mobilitet henger n酶ye sammen med sp酶rsm氓l om makt, ulikhet, verdsettingshierarkier og livssjanser. P氓 hvilke m氓ter er makt konsentrert i et gitt samfunn? Hvordan virker dette inn p氓 livssjansene til medlemmene av dette samfunnet? Sosiale klasser og ulikhetsskapende prosesser st氓r ogs氓 sentralt i studiet av sosial mobilitet mellom generasjonene.

Sentrale sp酶rsm氓l er:

  • Hvordan endres og opprettholdes sosial ulikhet fra en generasjon til den neste, og hva er de mest sentrale mobilitetskanalene i det norske samfunnet?
  • Hvordan arter slike prosesser seg for menn og for kvinner, for ulike klasser og ulike grupperinger? Hvordan rekrutteres sosiale eliter?
  • Hvilke deler av elitene er de mest 氓pne og hvilke de mest lukkede?
  • Hvordan plasserer Norge seg i forhold til andre land det er relevant 氓 sammenligne seg med langs disse dimensjonene?
  • Hvilke elitekonfigurasjoner kan observeres n氓r man ser p氓 universiteter som en stratifisert gruppe institusjoner? 

Hvordan endres og reproduseres ulike former for makt og sosial ulikhet gjennom sosiale nettverk? P氓 hvilke m氓ter er sosiale nettverk ogs氓 indikatorer p氓 sosiale hierarkier? Og hvordan kan nettverksbaserte former for ulikhet etablere skillelinjer mellom ulike klasser og ulike eliter, og internt i ulike eliter? Hvordan er slike ulikheter knyttet til verdsettingshierarkier

Personer

Gruppeleder
Gruppemedlemmer