���ϳԹ���Դ

– Menn mellom 18 og 39 år utgjør bare 2,8 % av nye krefttilfeller i Norge. Denne gruppen har derfor vært lite forsket på. Det ville vi gjøre noe med, sier psykolog og ���ϳԹ���Դ-alumn Glenn Fletcher.

Sammen med ���ϳԹ���Դ-professor May Aasebø Hauken ved Senter for krisepsykologi har han undersøkt hvordan unge menn opplever egen identitet etter kreftbehandling.

Resultatene viser at kreften setter dype spor - ikke bare fysisk, men også mentalt og sosialt.

– Kreft i denne aldersgruppen rammer i en allerede sårbar livsfase der utdanning, jobb og etablering av familie ofte står i fokus. Når sykdommen slår til, snus alt på hodet, sier Hauken. 

Føler seg som gamle menn

– Mange av mennene vi undersøkte beskrev at de følte seg som gamle menn etter behandling. De opplevde redusert energi, svekket hukommelse, og manglende evne til å delta i aktiviteter som tidligere ga dem identitet og glede, sier Hauken. 

Flere måtte gi opp drømmer og karriereplaner, og bekymringer om fremtiden og fertilitet var vanlige.

– Samtidig modnet de gjennom erfaringene sine på en måte som jevnaldrende hadde problemer med å forstå. Karriere og status ble mindre viktig, mens familie og nære relasjoner fikk større betydning, sier Fletcher.

Søker sjeldnere hjelp

Menn med kreft søker generelt mindre hjelp enn kvinner med kreft. Det bekreftet også deltakerne i studien.

– Det er viktig at helsevesenet og kunnskapsinstitusjoner formidler at det er helt normalt å kjenne på tap, usikkerhet og sårbarhet etter kreft, og at det er viktig å søke hjelp, sier Fletcher.

Menn har stort behov for å snakke om dette – selv om det strider mot stereotypiske forestillinger om maskulinitet.

– Funnene våre viser at menn har stort behov for å snakke om dette – selv om det strider mot stereotypiske forestillinger om maskulinitet, sier Hauken.

Forskerne mener at det bør etableres flere lavterskeltilbud for unge menn som har hatt kreft.

– Det er viktig å skape rom der menn kan møtes og snakke på egne premisser. Tilpasset informasjon og oppfølging rettet mot menn kan gjøre en forskjell. Å høre andres historier kan gi håp og gjenkjennelse, sier Fletcher.

Oppfordrer til å bryte stillheten 

Ut fra egne erfaringer, hadde deltakerne flere råd til menn som har gjennomgått kreftsykdom.

– De anbefalte å snakke med andre som har vært gjennom det samme, og å søke profesjonell hjelp fra for eksempel en psykolog, sier Hauken. 

– Mange av deltakerne la også vekt på at man ikke bør stresse med å bli «normal» igjen. Identitetsendring etter kreft er en kompleks prosess som krever tid, støtte og aksept. Det er viktig å være snill mot seg selv og sette seg realistiske mål, sier hun.

Referanse:

Fletcher, G. F., & Hauken, M. A. (2025). “Life gives you a lemon, you make lemonade”: A qualitative study of identity among young male adult cancer survivors. Journal of Cancer Research and Clinical Oncology, 151(1), 287.  

Bilde

– For at menn skal møtes og åpne seg, må det føles naturlig. Egnede møteplasser kan for eksempel være turer, aktiviteter eller digitale møteplasser, sier Fletcher.

Bilde

– Økt åpenhet kan bryte stigma og gjøre det lettere for menn å søke hjelp. Kreft endrer livet og identiteten. Det må vi tørre å snakke om, sier Hauken.