ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´-forskere: NÃ¥ mÃ¥ vi rette fokus mot Europa
– Vi har hatt et altfor stort fokus på USA, som nå kommer til å trekke seg inn i seg selv. Nå må vi skifte fokuset til Europa, sier Lise Rakner, professor ved Institutt for politikk og forvaltning.
Av: Amanda Schei og Solfrid Langeland
Publisert: (Updated: )
NÃ¥ er det klart. Republikanernes Donald Trump vant presidentvalget i USA. Hva betyr dette for Norge og Europa?
±ÊÃ¥ for hva en valgseier for Trump kunne bety. 
Onsdag etter valgresultatet er klart, sier hun dette:
– La oss fikse Europa. La oss få til mer samarbeid her. Vi har hatt et altfor stort fokus på USA, som nå kommer til å trekke seg inn i seg selv. Nå må vi skifte fokuset til Europa. Jeg syns kjempesynd på amerikanerne, men dette har de rotet seg inn i selv.
Når det gjelder hvordan Trump fikk dette til, mener Rakner at mange har lagt for stor vekt på ideologi.
– Jeg tror ikke på at folk er så ideologiske som mange skal ha det til. Folk flest er ikke det. Jeg tror dette er absurd algoritmestyrt. Republikanerne valgte seg noen fiender – transpersoner og migranter – og det virket. Nå må vi gå videre, sier hun.
– Tenker du at Norge må inn i EU nå?
– Det tror jeg ja. 
MÃ¥ jobbe tettere med NATO og EU
Flere ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´-forskere er inne pÃ¥ det samme. 
Professor ved Institutt for sammenlignende politikk, Gunnar Grendstad sier at med et USA som ikke lenger tar klimatrusselen på alvor og som blir en upredikabel alliert i en ustabil verden, må Norge selv bidra mye mer i klimapolitikken og jobbe tettere og sterkere med NATO og EU i forsvars- og utenrikspolitikken.
Førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk, Fay Farstad er ekspert på EU og klimapolitikk. Hun sier at USA har allerede blitt ganske innovervendte og proteksjonistiske under Joe Biden.
– EU har allerede begynt å rigge seg deretter. De ser denne utviklingen, og holder på å utvikle en ny «Clean Industrial Deal». Der ligger det mye som responderer på USAs politikk, og EU blir også selv mer innovervendte nå. De tenker på hvordan de skal være konkurransedyktige kontra USA og Kina, sier hun.
De siste årene, med pandemien og Russlands fullskala invasjon av Ukraina, har det vært en
historisk styrking av EU-samarbeidet.
– Norges rolle som delvis inne og delvis ute blir vanskeligere og vanskeligere. Valgresultatet i USA forsterker muligens den utfordringen. Norge har en liten, åpen økonomi, så geopolitisk er dette krevende for oss, sier Farstad.
Risikabelt å stå utenfor
Farstad forventer at mediene retter et større fokus mot det som skjer i EU framover.
– Dette vil bli viktigere og viktigere for politikkutforming i Norge, og de aller fleste partiene ser at Norge nyter godt av samarbeidet med EU, sier hun.
– Bør Norge nå vurdere å bli med i EU?
– Jeg mener vi burde vurdert dette for lenge siden. Det som nå skjer i USA styrker kanskje behovet.
Sist Donald Trump var president, trakk han USA ut av Paris-avtalen, men Farstad påpeker at delstatene tok ansvar den gang, og sikret at USAs klimamål ble nådd. Andre land, som for eksempel EU og Kina, tok også ansvar for at det internasjonale klimasamarbeidet ikke havarerte.
– Basert på erfaringene fra forrige gang ,tror jeg ikke det trenger å ha så fryktelig mye å si om Trump trekker USA ut av avtalen igjen, spesielt nå som Paris-avtalen har blitt mer etablert. Det vil også være vanskelig for Trump å reversere den historiske klimapolitikkpakken, «Inflation Reduction Act», som ble innført av Biden. Denne er også populær i flere republikanske stater som mottar mye økonomisk støtte fra pakken, sier hun.
Farstad er mer bekymret for hvordan det vil gå med miljøreguleringer i USA.
– Der vil vi nok se en tendens til at de svekkes, «for å få fart på økonomien», sier hun.
Tjener russiske interesser
Kyle Lohse Marquardt er professor ved Institutt for sammenlignende politikk, amerikaner og forsker på Russland. Han sier at en av tingene Donald Trump har vært veldig klar på er at USAs militære støtte til Ukraina vil reduseres voldsomt, dersom han blir gjenvalgt.
– Dette vil være en klar fordel for den russiske regjeringen, ettersom Russlands hovedmål i utenrikspolitikken de siste årene har vært den fullskala invasjonen av Ukraina, sier Marquardt.
Han mener det er sannsynlig at Trump vil fortsette å undergrave NATOs betydning.
– Hans transaksjonelle tilnærming til NATO tjener russiske interesser og skaper ustabilitet i det transatlantiske forholdet. Med transaksjonell tilnæring menes det at Trump ser på NATO som en handelsavtale der USA gir militær støtte til gjengjeld for konkrete fordeler, forklarer Marquardt. 
Dette står i kontrast til et mer tradisjonelt syn på NATO som et verdibasert fellesskap der medlemslandene står sammen om felles interesser og verdier, uavhengig av kortsiktige gevinster.
– Det er ikke klart hvordan Trump vil forholde seg til NATO i en ny presidentperiode, men det er grunn til bekymring for at han vil svekke NATOs sikkerhetsgaranti ytterligere.
Lise Rakner, professor ved Institutt for politikk og forvaltning (ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´).
Gunnar Grendstad, professor ved Institutt for sammenlignende politikk (ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´).
Fay Farstad, førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk og ekspert på EU og klimapolitikk.
Kyle Lohse Marquardt, professor ved Institutt for sammenlignende politikk.