ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

IgA nefropati (IgAN) er den vanligste årsaken til kronisk betennelse i nyrenes karnøster både i Norge og i resten av verden. Diagnosen stilles med vevsprøve fra nyren.  

IgAN rammer ofte unge voksne og kan ende i alvorlig nyresvikt med behov for nyretransplantasjon eller dialysebehandling. Ifølge Tidsskrift for den norske legeforening fÃ¥r i overkant av 100 personer denne diagnosen i Norge hvert Ã¥r.Ìý

– Dette er en autoimmun sykdom som angriper nyrene og som kan endre folks liv dramatisk, forteller Øystein Solberg Eikrem.Ìý

Tverrfaglig tilnærming

Han leder Nyreforskningsgruppen ved Klinisk institutt 1, Det medisinske fakultet. Gruppen bestÃ¥r av et tverrfaglig miljø av bÃ¥de biologer og klinikere, som muliggjør tett kobling mellom molekylære analyser og kliniske problemstillinger.Ìý

Gruppen har et nært samarbeid med Nyreseksjonen ved Haukeland universitetssykehus (HUS), ledet av Thomas Knoop, samt med nefropatolog Sabine Leh ved patologiavdelingen. Dette er en styrke for integrasjonen mellom forskning, klinikk og diagnostikk.Ìý

Eikrem er også i siste søkandsrunde i konkurransen om å motta et fra Det europeiske forskningsrådet. ERC Starting Grant er en prestisjefylt EU-finansiering for unge forskere som vil bygge sin egen forskningsgruppe og gjennomføre et ambisiøst, nyskapende prosjekt. Ordningen støtter tidlig karriereutvikling og gir betydelige midler til å etablere en selvstendig forskningsretning.

Vet lite om sykdomsforløpet 

Forskningsprosjektet «Spark-IGAN» skal ta i bruk splitter ny teknologi ved å utvikle en helt ny, molekylær forståelse av sykdommen. Skattekisten er Norsk nyreregister. Dette registeret inneholder vevsprøver fra 19.000 norske pasienter med nyresykdom og over 2000 pasienter med IgAN 

Problemet i dag er at legene mangler gode verktøy for å forutsi hvem som vil få rask sykdomsforverring og hvem som kan leve lenge med stabil sykdom. Diagnosen baseres fortsatt på mikroskopi av nyrevev og enkle blod- og urinprøver, som ikke klarer å fange opp den store variasjonen mellom pasienter.

– I praksis gjør vi et dypdykk i biologien. Ved Ã¥ kartlegge hvilke gener som er aktive i helt bestemte omrÃ¥det av nyrevevet, kan vi finne ut hvilke celler som styrer hvilke genuttrykk, forklarer Eikrem.Ìý 

Et «Google maps» for celler 

Teknologien som benyttes kalles «spatial transcriptomics» pÃ¥ fagsprÃ¥ket. Den gjør det mulig Ã¥ sekvensere alle gener i et vevssnitt, samtidig som man fÃ¥r informasjon om hvor i vevet disse genene uttrykkes. Eller hvordan cellene opererer, om du vil.Ìý

Denne avlesningen genererer svært store datamengder og deler av analysene kan gjøres av avanserte KI-modeller. KI-modellene kan også oppdage mikroskopiske mønstre i vevsbilder som er for små til at en patolog kan oppdage dem.

– For pasientene vil det bety at vi kan se pÃ¥ genuttrykket for Ã¥ finne en molekylær profil som igjen kan fortelle oss om det vil gÃ¥ bra eller dÃ¥rlig med pasienten.Ìý

Presisjonsmedisin er målet 

Når forskerne har funnet en ny genprofil, kan de også vurdere hvilke medisiner som kan settes inn for å virke spesifikt mot mekanismene som driver sykdommen framover. Dette kan også være medisiner som egentlig brukes på andre tilstander (på engelsk kalt «repurpose», eller gjenbruk på norsk).  

Personer som i dag fÃ¥r konstatert nyresykdom fÃ¥r som regel nyrebeskyttende tiltak i form av blodtrykksmedisin, kolesterolsenkende tabletter og i noen tilfeller immundempende behandling. Men i likhet med f. eks en del kreftbehandlinger, er det ofte ikke snakk om persontilpasset behandling.Ìý

– Det pågår mange kliniske studier på mer spesifikke typer behandling, det vi gjerne kaller presisjonsmedisin. Nyreforskningsgruppen har også publisert tre doktorgrader med langtidsdata på denne sykdommen. Vi ser at det er et veldig variabelt sykdomsforløp innenfor samme sykdomsgruppe, sier Eikrem.  

Har mottatt god søknadsstøtte 

Ã… søke et ERC Starting Grant er en omfattende og tidkrevende prosess.Ìý

Eikrem har opplevd støtteapparatet bÃ¥de pÃ¥ fakultetet og sentraladministrasjonen ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ som veldig verdifullt i denne prosessen.Ìý

– De har hjulpet med alt det administrative rundt, for eksempel Ã¥ sette opp budsjett. Skulle jeg være sÃ¥ heldig Ã¥ motta det, sÃ¥ ville det være en voldsom dørÃ¥pner. Vi har allerede flere internasjonale samarbeidspartnere i vÃ¥r gruppe. Det ville ogsÃ¥ kunne skape mer oppmerksomhet internasjonalt rundt vÃ¥r forskning, sier Eikrem.Ìý