Over 470 millioner til forskningsinfrastruktur
Fagmiljøer ved Universitetet i Bergen fÃ¥r over 470 millioner til Ã¥ etablere eller oppgradere viktige kjernefasiliteter og datainfrastrukturer. – En anerkjennelse av ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ som forskningsuniversitet, sier viserektor.
Av: Ã…shild Nylund
Publisert: (Updated: )
Kunnskapsdepartementet at de har bevilget til sammen 1,3 milliarder kroner til etablering eller oppgradering av forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet. Dette kan gi over 470 millioner til kjernefasiliteter og datainfrastrukturer som ledes av Universitetet i Bergen (ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´). I tillegg deltar vÃ¥re fagmiljøer som partner i andre prosjekter som har fÃ¥tt finansiering.
– Dette er en fantastisk anerkjennelse av forskningen ved universitetet, og svært viktig for den videre forskningen i disse sterke fagmiljøene, sier viserektor Gottfried Greve.
ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ leder eller deltar i over halvparten av de finansierte prosjektene.
– Resultatet er det beste vi har oppnÃ¥dd innen infrastruktur og en bekreftelse av vÃ¥r posisjon som et viktig forskningsuniversitet. ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ tar nasjonalt ansvar for Ã¥ etablere og drifte disse viktige infrastrukturene som brukes av forskere i Norge og Europa i fellesskap, fremhever han.
Disse prosjektene som ledes av ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ fÃ¥r finansiering:
Koordinerte internettpaneler
KODEM (Koordinerte onlinepaneler for forskning på demokrati og styresett) er en infrastruktur for digital forskning på demokrati og styresett. KODEM skal bygge og vedlikeholde paneler som dekker kjerneaktører i demokratiet—medborgere, politikere, forvaltningen, og medieaktører. KODEM skal også legge til rette for og gjennomføre digital datainnsamling i disse panelene for samfunnsfaglige og flerfaglige prosjekter.
KODEM-konsortiet bestÃ¥r av sterke fagmiljøer innen demokratiforskning i Norge i bred forstand ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´, UiO, NTNU, UiT, UiS, UiA, OsloMet, SIKT, ISF og NORCE. Konsortiet ledes fra Institutt for politikk og forvaltning ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´.
KODEM vil gi forskningsmiljøer i Norge enestående muligheter til nyskapende forskning på demokrati og styresett. Samtidig vil det nasjonale KODEM-konsortiet ta ansvar for å utvikle og oppdatere rutiner for datasikkerhet, personvern og forskningsetikk. På den måten vil KODEM bidra til å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap om det norske demokratiet også i den digitale tidsalderen.
Prosjektet ledes av Elisabeth Ivarsflaten, Institutt for politikk og forvaltning. Omsøkt beløp er 58 595 000 kr.
ELIXIR - datainfrastruktur for bioinformatikk
er den nasjonale datainfrastrukturen for bioinformatikk, og en norsk node i det europeiske ELIXIR-nettverket. Oppgraderingen skal utvikle et sammenkoblet økosystem for livsvitenskapsdata på tvers av flere domener som biodiversitet, matsikkerhet og patogener. Målet er å koble sammen flere eksisterende dataintensive nasjonale infrastrukturer.
Gjennom å videreutvikle generiske e-infrastrukturplattformer, den nasjonale brukerstøtten som tilbyr analyse- og databehandlingsstøtte og øke sammenkoblingen av tjenester skal ELIXIR gjøre det mulig for brukere med ulik grad av datakompetanse å effektivt få tilgang til, gjenbruke og laste opp nye data, behandle og analysere data på en prosjektorientert måte, og dele data på en i henhold til FAIR-standarder og gi mulighet for åpne offentlige arkiver.
Deling av menneskelige molekylære data og sensitive data har høy politisk fokus både i Europa og Norge og oppgraderingen av ELIXIR er et viktig bidrag i norske myndigheter sin ambisjon om utveksling av genominformasjon på tvers av Europa. Gjennom etableringen av et European Health Data Space (EHDS) og .det såkalte 1+MG-initiativet gjennom å bidra til at norske fagmiljøer settes i stand til å levere data, ved at etiske, rettslige, samfunnsmessige og infrastrukturmessige hensyn er ivaretatt.
Prosjektleder er Sushma Grellscheid, CBU/institutt for informatikk. Omsøkt beløp er 125 481 000 kr og partnere er Veterinærinstituttet, UiO, UiT, NMBU, NTNU og FHI.
Forskningsinfrastruktur for geofarer
Forskningsinfrastruktur for geofarer (EPOS-NG) har som mål å bli den ledende infrastrukturen for forskning på geofarer i Norge, som skred, tsunamier, jordskjelv og farer relatert til kryosfæren.
EPOS-NG bygger videre på infrastrukturen utviklet i første fase av EPOS-Norge som er den norske noden i den europeiske infrastrukturen EPOS-ERIC. Oppgraderingen vil inkluderer instrumenter som seismometre, havbunnsseismografer, distribuert akustisk sensing og distribuert temperatur- og strekkmåling, transient elektromagnetisk målekapasitet, piezometre, selvpotensialsensorer og bakkebaserte interferometriske radarsystemer.
Disse nye instrumentene vil legge til rette for forskning på en rekke prosesser, inkludert seismisitet, skråningsstabilitet og skred, grunnvanns- og jordforhold, permafrost og kryosfæriske prosesser. Det skal også etableres en toppmoderne dataportal som gir enkel tilgang til en rekke geovitenskapelige data samt beregnings- og visualiseringstjenester. Portalen kombinerer data fra distribuerte overvåkingsnettverk, innovative tjenester for avansert dataanalyse og nasjonale databaser innen geovitenskap til en enkelt nasjonal e-infrastruktur, i tråd med FAIR-prinsippene.
Prosjektet ledes av Mathilde Sørensen, Institutt for geovitenskap. Omsøkt beløp er 123 244 000 kr. UiT, NORSAR, NGI, NGU og NORCE er partnere i prosjektet.
Oppgradering av Ægir 6000
Ægir 6000 er den eneste nasjonale ROV (undervannsdrone) for dyphavsforskning og har blitt et avgjørende verktøy på tvers av ulike marine disipliner, inkludert geologi, geofysikk, biologi, mikrobiologi og oseanografi. Bruken av Ægir spenner over banebrytende forskning innen geo- og biovitenskap, dyphavsutforskning og anvendt forskning på nye marine geo- og bioressurser.
Forskningsfartøyet Kronprins Haakon er en viktig plattform for å kunne benytte en Ægir-type ROV. Kombinasjonen av en isbryter spesielt designet for en kraftig forsknings-ROV har åpnet nye muligheter for havforskning i polare områder.
Oppgraderingen vil forlenge levetiden til Ægir 6000 ROV, og vil redusere kostnadene og forbedre systemets muligheter og tilgjengelighet.
Prosjektleder er Rolf Birger Pedersen, Senter for dyphavsforskning /Institutt for geovitenskap. Prosjektet har søkt om 67 157 000 kr i samarbeid med Havforskningsinstituttet.
Kjemiske eksperimenter med maskinlæring
Norwegian Open Laboratory for High-Throughput Experimentation and Scale-up (NorHTE) er en nasjonal infrastrukturplattform som skal gi Norges akademiske og industrielle forskningsmiljøer innen kjemi og relaterte vitenskaper toppmoderne utstyr for høy-gjennomstrømnings-eksperimentering (HTE) og produksjon.
Infrastrukturen skal bestå av fire plattformer for (i) batch-kjemi, (ii) flow-kjemi, (iii) sanntidsanalyse og optimalisering, og (iv) oppskalering. Ved å kombinere automatisering, kjemometri og maskinlæring, vil NorHTE gjøre det mulig for norske forskere å utføre storskala kjemiske eksperimenter med langt større omfang enn det som er mulig i dag, noe som vil føre til overlegne produkter og/eller mer effektive synteseruter.
Infrastrukturen er relevant for forskning, undervisning og innovasjon og er strategisk forankret i prosjektet NygÃ¥rdshøyden sør. Piloteringen av den nasjonale infrastrukturen gjennom HTE@ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ har blitt tildelt strategiske infrastrukturmidler. NorHTE skal akselerere oppdagelsen av nye molekyler og materialer for flere bruksomrÃ¥der, inkludert elektronikk, katalyse, terapeutikk, diagnostikk og energiproduksjon og -konvertering.
Prosjektleder er Bengt Erik Haug, Kjemisk institutt. Omsøkt beløp er 96 362 000, og NTNU er partner i prosjektet.
Les mer:
Forprosjekt for nasjonal bergkunst-bank
Universitetsmuseet har fått to millioner kroner i støtte til et forprosjekt for en ny nasjonal forskningsinfrastruktur for forskning, datautveksling, og formidling av bergkunst (helleristninger og andre malte forhistoriske bilder).
Denne infrastrukturen vil være tilgjengelig for universitetsmuseene i Norge (UiS, UiO, NTNU) og Verdensarvsenteret - Alta Museum, og vil tillate en mer koordinert tilnærming til digitalisering og utforskning av bergkunst og arkivmateriale.
Målet er å bevare denne verdensarven og gjøre den tilgjengelig for fremtidige generasjoner. For å realisere denne infrastrukturen, kreves det koordinering, dialog, testing og nettverksbygging blant partnerne i Norge, samt med andre nasjonale og internasjonale forskningsgrupper og infrastrukturer. Saken om gruvedrift ved det internasjonal unike bergkunst området i Vingen har fornyet oppmerksomheten rundt viktigheten av å bevare og tilgjengeliggjøre denne verdensarven og gjennom forprosjektet.
Prosjektleder er Trond Lødøen, Avdeling for kulturhistorie, Universitetsmuseet i Bergen.
Les mer:
Jubel på Matnat
– Dette er en skikkelig gledelig nyhet! Tildeling av fire nasjonale forskningsinfrastrukturer til fakultetet er utrolig viktig for å styrke sterke forskningsmiljøer, sier dekan Gunn Mangerud ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
– Jeg vil først og fremst gratulere fagmiljøene som får tildelingene; skal våre forskere lykkes, er infrastruktur avgjørende. De fire tildelingene bygger opp om fagfelt som er viktige, strategiske områder for oss og samarbeidspartnerne våre, og inkluderer marin forskning, geofarer, bioinformatikk og kjemiske oppdagelser. Tre av dem bygger videre på allerede eksisterende viktig nasjonal infrastruktur, mens NorHTE er den første av sitt slag i Norge. NorHTE vil gi norske forskningsmiljøer toppmoderne instrumentering for høyhastighetseksperimentering (HTE) og avansert materialproduksjon i fag som kjemi, farmasi og materialvitenskap gjennom å kombinere automatisering, toppmoderne robotikk, kjemometri og maskinlæring.
Jeg vil også legge til at med de ambisjoner som eksisterer for norsk, marin polarforskning, så er tildelingen til vår robotikkfasilitet som det eneste nasjonale ROV-systemet for dyphavsforskning, noe vi virkelig gleder oss over. Dette er essensielt for å drive norsk dyphavsforskning videre.
For fakultetet er det også svært gledelig at NORCE fikk finansiering til INES2 og ICOS som begge har stor betydning for vårt klimaforskningsmiljø knyttet til Bjerknessenteret, sier Mangerud.
Les også NORCEs nettsak om
.. og på SV-fakultetet
– Det er all grunn til å gratulere miljøet ved DIGSSCORE som over tid har jobbet målrettet mot å bygge opp en nasjonal infrastruktur for surveydata. Med basis ved Universitetet i Bergen vil KODEM samle de fremste statsvitenskapelige miljøer i Norge til en koordinert datainnsamling som vil gi unike muligheter for samfunnsvitenskapelig og tverrfaglig forskning på demokrati og styresett i Norge, sier dekan Jan Erik Askildsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
– Data som vil bli samlet inn over tid, vil gi grunnlag for en rekke prosjekter, avhandlinger og studentoppgaver ved de samarbeidende institusjoner. For SV fakultetet vil innvilgelse av KODEM videreføre et forskningsmiljø som er satset på og bygget systematisk opp over tid. Og ikke minst er det en anerkjennelse for pågangsmot og kreativitet i forskningsmiljøet ved DIGSSCORE, avslutter dekanen.
Deltar i flere infrastrukturer nasjonalt
Fagmiljøer ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ deltar ogsÃ¥ i disse prosjektene som ledes av andre institusjoner:
- E-INFRA 2023 - A National e-infrastructure for Science
- Norwegian Brain Initiative (NORBRAIN) – a large-scale infrastructure for 21st century neuroscience: Stage 4
- Norwegian diachronic corpus 200–1814
- Infrastructure for Norwegian Earth System modelling phase 2 (INES2)
- Integrated Carbon Observation System (ICOS) Norway and Ocean Thematic Centre (OTC), phase 3
- Swiss-Norwegian Beamlines (SNBL) at ESRF 2025-2028
- National proton therapy research infrastructure (forprosjekt)
- Learning Analytics Infrastructure: Infrastructure for data-driven research and practice in higher education and workplace learning (forprosjekt)
- Growing Up in Digital Europe – preparation in Norway (GUIDEPREP-NOR) (forprosjekt)
Takker alle som har bidratt
Viserektor Greve takker de over hundre ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´-ansatte som har deltatt i søknadsarbeidet, uansett resultat denne gangen.
– Det er fortsatt en stor utfordring at mange ikke fÃ¥r midlene de har behov for, ogsÃ¥ nÃ¥r vi vet hvor mye arbeid som er lagt ned i søknadene. Vi vet at mange fagmiljøer pÃ¥ ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ har høye ambisjoner, og vi har allerede startet arbeidet frem mot neste søknadsfrist som vi forventer blir i 2025, sier han.
Viserektor Gottfried Greve
Søknader høsten 2023
Forskningsrådet lyste ut inntil 1,3 milliarder kroner til forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet med søknadsfrist 15. november 2023 og mottok 130 søknader og 33 forprosjektsøknader.
– Norske forskingsmiljø, både i akademia og næringslivet, får på denne måten høve til å flytte forskingsfronten og styrkje konkurransekrafta med tilgang til dei beste laboratoria, utstyra og databasane. Vi er veldig glade for no å kunne setje desse pengane i arbeid, sier administrerande direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i .
Beløpene som er nevnt er beløpet fagmiljøene har søkt om. Endelig tildelt beløp blir avgjort i forhandlinger mellom Forskningsrådet og hvert enkelt konsortium, og vil kunne bli lavere enn beløpet det er søkt om.