ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast nÃ¥r de blir gravide. Dette er bÃ¥de ubehagelig og plagsomt, men fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller andre alvorlige konsekvenser for mor eller foster.Ìý

Men ca. 1 – 3 prosent av kvinnene utvikler alvorlig svangerkapskvalme, kalt «hypermesis» pÃ¥ fagsprÃ¥ket. Disse kvinnene opplever en intens kvalme hele døgnet, med en kraftig forverring av livskvaliteten. Plager med brekninger, oppkast og kvalme kan være sÃ¥ ille at kvinnene utvikler væskemangel og vansker med Ã¥ innta næring. Mange mÃ¥ ha behandling pÃ¥ sykehus pÃ¥ grunn av dehydrering og vekttap.Ìý

Ìý

For å undersøke dette nøyere, har forskere samlet og sammenlignet genetiske data fra over en halv million kvinner i Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika. De har sett på vanlig forskjeller i arvestoffet, og undersøkt på om noen av disse henger sammen med tilstanden.

Studien bleÌý i det anerkjente tidsskriftet Nature.Ìý

Ved Ã¥ slÃ¥ sammen resultatene fra mange store studier, fant man omrÃ¥der i genomet som ser ut til Ã¥ ha betydning for sykdommen.Ìý

– Studien vÃ¥r viser at ekstrem svangerskapskvalme henger sammen med en genetisk komponent, og bekrefter at hormonet GDF15 er sterkt assosiert med sykdommen, sier ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´-forsker Marc Vaudel. Ìý

Morkaken spiller en viktig rolle

Vaudel forsker pÃ¥ mors svangerskap og har samarbeidet om studien med forskere fra blant annet USA og Storbritannia. I den norske delen av studien er det brukt data fra Den norske mor- far og barn undersøkelsen (MoBa).Ìý

Forskningen viser at en viktig del av svaret ligger i morkaken.Ìý

– De fleste genetiske studier ser pÃ¥ mors gener, men hormonet GDF15 lages i morkaken, og morkaken styres av fosterets gener. Derfor trodde vi at fosterets gener skulle ha størst betydning for hvor mye av hormonet som produseres, forklarer Marc Vaudel.Ìý

– I MoBa-dataene sammenlignet jeg derfor effekten av mors og fosterets gener, og tok hensyn til at mor og barn deler halvparten av genene, sier Vaudel.Ìý

Resultatet var overraskende: mors og fosterets gener pÃ¥virket hormonet i hver sin retning, og mors gener hadde sterkest effekt.Ìý

Forskerne mener dermed det er snakk om to prosesser som trekker motsatt vei:Ìý

1. Fosterets gener: Mer GDF15 fra morkaken øker risikoen for sykdom hos mor.
   Ìý
2. Mors gener: Hvis mor allerede før graviditeten lager mer GDF15 selv, ser det ut til Ã¥ beskytte henne, fordi kroppen hennes er vant til hormonet. ÌýÌý
   Ìý

– I MoBa ser vi at denne beskyttende effekten fra mor er mye sterkere enn risikoeffekten fra fosteret. Derfor mener vi at det som skjer i mors kropp før hun blir gravid, betyr mer for sykdomsrisikoen enn hvor mye hormon morkaken kommer til å lage senere, sier Marc Vaudel.

Vil pÃ¥virke hormon-følsomhetenÌý

Dette funnet er egentlig veldig gode nyheter. Forskeren forklarer hvorfor: Ìý

– Det betyr at hvis vi klarer Ã¥ gjøre kvinner mindre følsomme for dette hormonet før de blir gravide, kan vi redusere risikoen for sykdom. Uansett hvor mye hormon morkaken produserer, sier Vaudel.Ìý

Dette kan gjøres for eksempel ved Ã¥ gi den gravide kvinnen visse typerÌýÌý

Kvinnene blir ikke tatt pÃ¥ alvorÌý

Årsaken til alvorlig svangerskapskvalme har vært debattert i årevis, men er nå altså etter alle solemerker funnet. Noen forskere har sett på feil hormoner, andre har tilskrevet alvorlighetsgraden av sykdommen til psykososiale faktorer.

– Hvis du lytter til vitnesbyrd fra kvinner som lider av ekstrem svangerskapskvalme, vil du høre at mange ikke blir tatt pÃ¥ alvor og ikke fÃ¥r tilpasset behandling. NÃ¥ har vi udiskutabelt bevis pÃ¥ rollen til GDF15, slÃ¥r ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´-forskeren fast.

Tror en kur kan være klar om 10 år

Han mener funnene vil bidra til en bedre forstÃ¥else av sykdommens genetiske egenskaper. Dette Ã¥pner ogsÃ¥ døren for nye, kliniske studier.Ìý

– Mange svangerskap gÃ¥r tapt pÃ¥ grunn av denne sykdommen hvert Ã¥r, og det har forferdelige konsekvenser for gravide kvinner og deres familier. Med vitenskapens fremskritt er jeg sikker pÃ¥ at en kur vil være tilgjengelig innen en 10-Ã¥rs periode, sier Vaudel.Ìý

Han legger til at resultatene allerede brukes for Ã¥ forstÃ¥ bedre hvilke konsekvenser svangerskapskvalme har for mor og barn.Ìý

– Sammen med andre forskere i Bergen og Europa forsker vi pÃ¥ markører som kan identifisere kvinner i risikosonen før graviditet, og utvikler behandlingsstrategier slik at de ikke utvikler sykdommen, avslutter Vaudel.Ìý

Referanse:ÌýÌý