ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

– KI-senteret vil bidra til endringer i lys av FNs bærekraftmÃ¥l hvor inkludering og reduksjon av ulikhet i utdanning vil stÃ¥ sentralt. KI-verktøyene innen forskning og undervisning kan tas i bruk innen opplæring ogsÃ¥ i andre yrker, og vi vil se pÃ¥ hvordan.

Sammen med et omfattende konsortium av forskere og samarbeidspartnere har professor Rune Johan Krumsvik søkt om Ã¥ etablere et forskningssenter for kunstig intelligens innen utdannings, - forsvars, - politi,- og helsesektoren, med mÃ¥l om Ã¥ styrke forskningen pÃ¥ kunstig intelligens i Norge. 

Et sentralt spørsmål for ham og teamet er hvordan KI vil påvirke og endre utdanning. Kan KI påvirke sosiale og digitale skiller i samfunnet og føre til økt sosial mobilitet? Eller vil KI opprettholde eller til og med øke ulikhet i samfunnet?

KI og sosial ulikhet

Krumsvik peker på at det er mye upløyd mark innen KI iutdanning. Samhandling, situasjonsbasert læring og sosial læring i ulike kontekster, med og uten KI, vil være særdeles viktig å forske på for å kunne legge et bedre grunnlag for digital kompetanse for alle.

«Kunstig Intelligens (KI) utvikler seg med større hastighet enn vi kan forestille oss, og det er avgjørende at utdanningsfeltet henger med og tar i bruk de riktige KI-verktøyene.»

Rune Johan Krumsvik

Senteret vil se kritisk på og undersøke om KI kan sementere og forsterke sosial ulikhet, eller om KI kan representere noe helt nytt.

– Hvis vi for eksempel kan løfte de mer sÃ¥rbare elevgruppene med KI-verktøy er dette noe som bør forskes pÃ¥, og det ønsker vi Ã¥ gjøre.

Sparringspartner for læring

Bilde
Rune Johan Krumsvik, Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet, ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´
Foto: Hans Jørgen Brun, ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Professor Rune Johan Krumsvik, Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet, ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´.

Krumsvik mener at KI i 2025 handler om mye mer enn ny teknologi.

– Det handler ogsÃ¥ om at vi har gitt KI nøkkelen til hele vÃ¥r sprÃ¥klige kulturarv. Det utfordrer hele vÃ¥rt utdanningssystem, og forskningen mÃ¥ bidra til Ã¥ styrke kunnskapen vÃ¥r.

Krumsvik og kollegaer har flere veldig interessante forskningsfunn på hvordan KI kan brukes i vurdering av studentenes prestasjoner og vurdering av for eksempel eksamenssvar. KI kan være med på å gi tilbakemeldinger til studentene.

– Resultatene viser at KI kan brukes som sparringspartner for læring. I mars 2023 undersøkte vi hvor kapabel og pÃ¥litelig den største sprÃ¥kmodellen GPT-4 er.

Forskerne så på hvor god den er til å håndtere en krevende norskspråklig skoleeksamen og være sparringspartner for skriving på doktorgradsnivå. De trente også GPT-4 til å bli mer fagspesifikk, piloterte den og testet hvor kapabel den var innen doktorgradsutdanningen.

– Funnene vÃ¥re viser at GPT-4 kan være en god sparringpartner for bÃ¥de studenter og stipendiater. Den kan bidra til Ã¥ støtte vurderingspraksiser i høyere utdanning under visse forutsetninger.

Olav Tenstad, professor ved Det medisinske fakultet, ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´, vil lede en av forskningspakkene i senteret, og han har ogsÃ¥ gjort case-studier som Krumsvik har gjort. Han og Krumsvik vil ta denne forskningen videre i Digital Learning Communities AI -senteret.

– Jeg tenker at det kan utvikles til en pÃ¥litelig og troverdig feedback, men at slike KI-genererte vurderinger blir et supplement til den andre vanlige vurderingen mellom elev/student og underviser.

Banebrytende med Large Language Models (LLM)

Senter-søknaden setter søkelys på kunstig intelligens (KI) med spesialisering innen Large Language Models (LLMs), som GPT-4.

– Disse modellene er svært allsidige og brukervennlige, men mangler ofte en fagspesifikk tilpasning. Vi vil jobbe med Ã¥ utvikle forskjellige løsninger basert pÃ¥ LLMs. PÃ¥ denne mÃ¥ten kan vi utforske KI-genererte læringsverktøy som kan tilpasses elevers og studenters behov.

Krumsvik mener at KI både er et etisk minefelt, men samtidig en banebrytende teknologi med mange interessante muligheter.

– Det er derfor viktig Ã¥ forske pÃ¥ følgene av at for første gang i historien kan en ikke- menneskelig enhet bruke menneskesprÃ¥k pÃ¥ en mÃ¥te som er sÃ¥ lik mÃ¥ten mennesker bruker det pÃ¥, at det blir vanskelig Ã¥ se om det er et menneske eller en maskin som kommuniserer.

Brukerperspektivet helt sentralt

I tillegg til de 25 samarbeidspartnerne innen forskning har DLCAIC også et utstrakt samarbeid med flere brukerpartnere og nettverk.

– Vi mÃ¥ ha en utvidet og dypere kunnskapsberedskap i samfunnet. KI-forskning og -innovasjon pÃ¥ utdanningsfeltet vil bidra til sektorovergripende endringer og styrke samfunnet gjennom digital kompetansebygging.

Samarbeidspartnere

ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´, UiO, Universitetet i Gøteborg, Norges Idrettshøgskole, Forsvarets Høgskole, Politihøgskolen, Manchester Metropolitan University, University of Bristol, Stanford University, University of California, Folkehelseinstituttet, Wenger-Trayner Social Learning Lab, LIVV Health, forskerskolene NORED og GRADE, Universitetet i Innlandet, Kunnskapssenter for Utdanning, Forsvarets Forskningsinstitutt, Høgskulen pÃ¥ Vestlandet, Høgskulen i Volda, TK-Vestland, NIFU, Universitetet i Tromsø, NTNU, USN.

Digital Learning Communities Artificial Intelligence Centre (DLCAIC)

  • Nasjonalt kompetansesenter for forskning pÃ¥ KI
  • Senterleder: Professor Rune Johan Krumsvik, ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´
  • Styreleder DLCAIC: Saira Basit, dekan, Forsvarets høgskole
  • 25 samarbeidspartnere: ALREK Helseklynge, Pandemisenteret, Raftostiftelsen, Vestlandets Fylkeskommune, Haukeland Sykehus, Sørlandet Privatsykehus, Nordlys AI, HK-Dir, Utdanningsdirektoratet, Bouvet, ITERA, Its Learning, Microsoft AI, Dr. Anne Lee Consultancy, Fjordbyte, Wichmann-Hansen Academic Supervision, BrAInXR, PwC, Rambøll, Stipendiatorganisasjonen i Norge, RÃ¥det for psykisk helse og Politiets Fellesforbund Vest.
  • Periode: 2025 – 2030