– Ikke scroll deg til krigsangst og apati
Nesten halvparten av oss frykter nå krig i Norge. – Ofte hjelper det å søke informasjon i krisetider, men nå må vi akseptere usikkerhet og uforutsigbarhet, sier krisepsykolog Atle Dyregrov.
Av: Margareth Barndon
Publisert: (Updated: )
45 prosent frykter krigshandlinger i Norge etter den siste tidens endringer i forholdet mellom USA og Europa. Det viser en undersøkelse gjort i slutten av februar, før det foruroligende møtet i det hvite hus 28. februar.
I undersøkelsen gjort av Sentio Research for P4-nyhetene (Sentio, februar 2025) svarer 34 prosent nei på spørsmålet om de frykter krigshandlinger i Norge, mens 22 prosent er usikre.
Flere kjenner på krigsfrykt
– Vi er alle forskjellige, så det finnes ingen standardoppskrift på hvordan vi bør håndtere bekymringer. Mange vil nok kjenne at det gjør godt å ha noen å dele bekymringer med. Jeg tipper det er få som ikke har delt sin bekymring og frustrasjon over Trumps behandling av Zelenskyj med noen i det siste, sier Dyregrov.
Ved å snakke med venner og kolleger om situasjonen, vil vi oppleve en viss trygghet i felles reaksjoner.
– En sak er alle de konkrete truslene og alt vi skal frykte. Vi må plutselig begynne å tenke på beredskap og ha planer som kan fungere for alt fra sabotasjeaksjoner og strømstans til krig. En annen sak er hvordan vi, på grunn av at vi hele tiden får små drypp i form av nyhetsoppdateringer, blir gående litt småaktivert, sier psykolog Per-Einar Binder.
Verden vi ikke lenger har
Sentios undersøkelse viser at de under 50 og kvinner er mest urolige. 53 prosent av de mellom 18 og 29 år at de frykter krig, mens prosentandelen for de mellom 60 og 69 år er langt lavere. Hele 52 prosent av kvinnene svarer at de frykter krig, mens prosentandelen for menn er på 37 prosent.
– Jeg tror det som er spesielt utfordrende for oss akkurat nå, også handler om noe mer enn summen av alle de konkrete farene. Det handler mer om at vårt bilde av verden endrer seg, og jeg tror nok mange kjenner på litt sorg over den verden vi ikke lenger har, fortsetter Binder.
Informasjons-diett kan hjelpe
Psykologene anbefaler at vi stedet for å få nyheter i feeden på sosiale medier, heller oppsøk nyhetskilder aktivt, og prioriter dem som er seriøse og analytiske.
– Jeg anbefaler å konsentrere seg om noen få nyhetskanaler og bestemme seg for når man skal være på dem. Prioriter å lese analyser og refleksjoner. Det å bare få små «sjokk» med hva Trump eller Putin har sagt i dag, fungerer dårlig for oss, sier Binder.
Mange psykologer gir råd om å begrense inntaket av krig- og katastrofe-nyheter.
– Om vi følger med på alle nyhetsoppslag, kan det lett skape unødig uro. Vi lever dårlig med usikkerhet. En kort daglig nyhetsoppdatering er bedre enn doomscrolling, hvor det blir en besettelse å følge med på alle negative nyheter. Fra forskning vet vi at dette er forbundet med flere mentale plager, sier Dyregrov.
Klamrer seg til eget verdensbilde
Binder påpeker at alle reagerer forskjellig i usikre tider.
– Når vi opplever trusselsituasjoner blir våre mest typiske måter å håndtere vanskelige følelser på aktivert. For noen betyr det å koble seg på andre, for noen er det å trekke seg inn i seg selv, noen reagerer med indre tirader av bekymring, mens andre skyver alt til siden og fortsetter helt som før, sier han.
Psykologen er særlig bekymret for et reaksjonsmønster.
– En vanlig respons er å søke trygghet ved å bli enda mer troende på sitt eget verdensbilde. Dette kan gi utslag i polarisering. Så akkurat den responsen skal vi være ekstra oppmerksomme på akkurat nå, sier han.
En viktig psykologisk mekanisme, som vi alle har, er det som psykologen Roy Baumeister har kalt «the power of bad». Negativ informasjon har større psykologisk slagkraft på oss enn positiv. Vi legger lettere merke til negative nyheter enn gode, og vi tenker mye mer over de negative.
– Vi suger til oss det negative som en svamp, og har teflon på det positive, påpeker Binder.
Konsentrer deg om det nære
Noen har hevdet at vi blir mer egoistiske av alle de skremmende nyhetene om hva som skjer i verden nå.
– Kontinuerlig katastrofeinfo fyller nyhetsmedia, og det skaper usikkerhet og bekymring. På toppen av dette har vi en president for verdens supermakt som ikke lenger spiller på Europas parti. Med sin bøllete væremåte og stadige utspill gjør han verden mer uoversiktlig og usikker. Mange opplever bekymring og frykt i møte med den uforutsigbare situasjonen dette skaper, sier Dyregrov.
– En måte å håndtere dette på er å dempe vår utrygghet ved å gjøre det som er kjent og kjært. Vi kan konsentrere oss om de nære ting og sette bekymringer på pause for en stund. Så det å distrahere oss og gjøre vanlige ting trenger ikke å bli fremstilt som noe egoistisk. Det kan være god selvbevarelse i det, sier Dyregrov.
– Jeg anbefaler Ã¥ konsentrere seg om noen fÃ¥ nyhetskanaler og bestemme seg for nÃ¥r man skal være pÃ¥ dem. Prioriter Ã¥ lese analyser og refleksjoner, sier Per-Einar Binder, Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet, ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´.
– Vi er alle forskjellige, sÃ¥ det finnes ingen standardoppskrift pÃ¥ hvordan vi bør hÃ¥ndtere bekymringer. Mange vil nok kjenne at det gjør godt Ã¥ ha noen Ã¥ dele bekymringer med, sier Atle Dyregrov, Senter for krisepsykologi, Det psykologiske fakultet, ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´.