– I krig er kvinners helse i enorm risiko
50 000 gravide i Gaza har mistet mulighet til helsehjelp. – Dødstallene er skyhøye og antall skadete overveldende. Alle sivile rammes, også gravide kvinner som har et stort behov for helsehjelp, sier Ingvild Fossgard Sandøy, professor i internasjonal helse.
Publisert: (Updated: )
– Sammenbruddet av helsetjenester i Gaza de siste ukene er dramatisk. Uten helsetjenester vil enda flere av dem som har blitt skadet i krigen dø, og mennesker som trenger helsetjenester for andre tilstander vil også risikere å omkomme, sier
Hun er professor ved ved Universitetet i Bergen.
Ekstra farlig for gravide
FNs befolkningsfond som arbeider med seksuell og reproduktiv helse anslår at det er 50 000 gravide kvinner på Gaza, og mer enn 180 kvinner som skal føde hver dag i Gaza.
I den pågående krigen i Gaza hører vi nå at alle sykehusene i Nord-Gaza og mange i Sør-Gaza har måtte stenge ned fordi de etter blokaden Israel innførte for over fem uker siden ikke har strøm, rent vann, medisiner, forsyninger og personell.
– Etter flere uker med blokade som rammer mat- og vannforsyninger, strøm og drivstoff, får ikke befolkningen, inkludert gravide kvinner, heller i seg den næringen de trenger. Fra tidligere kriger vet vi at alt dette gir en økning blant gravide i spontanaborter, dødfødsler og for tidlige fødsler – med økt risiko for sykdom og livslange komplikasjoner for de barna som overlever.
– Det var allerede ille å høre om kirurger som måtte utføre operasjoner som keisersnitt uten bedøvelse – men at det nå ikke lenger er helsetjenester i nord i det hele tatt, er fullstendig uakseptabelt, sier hun.
– Når svangerskapsomsorgen og fødselshjelpen nå har brutt sammen, er det spesielt skummelt for de 15 prosent av de gravide som man regner med vil utvikle komplikasjoner som krever helsehjelp, blant annet alvorlige blødninger. Uten hjelp vil mange kvinner og deres fostre kunne dø, sier hun.
Dødfødsler og komplikasjoner
Lidelsene vi har sett i Gaza de siste ukene er enorme. Med over ti tusen som er drept, er det hundretusenvis som har mistet sine nærmeste familiemedlemmer. For de som bærer frem barn får dette konsekvenser.
– Tusenvis av kvinner har opplevd at barna deres og andre nære familiemedlemmer er blitt drept eller alvorlig skadet, eller de selv har blitt skadet i bombingen. Den psykiske påkjenningen ved i ukesvis å vite at du selv, barna dine og resten av familien ikke er trygge noe sted er enorm, sier Sandøy.
– Når mor utsettes for store psykiske påkjenninger i svangerskapet, kan dette også skade hjerneutviklingen hos fosteret og øke risikoen for at barnet får problemer senere i livet. Mangel på rent vann og mat kommer snart også til å føre til mange dødsfall fra infeksjoner og underernæring, spesielt blant barn, men også gravide kvinner og kronisk syke. Fra tidligere kriger vet vi at alt dette gir en økning blant gravide i spontanaborter, dødfødsler og for tidlige fødsler – med økt risiko for sykdom og livslange komplikasjoner for de barna som overlever.
«Fra tidligere kriger vet vi at alt dette gir en økning blant gravide i spontanaborter, dødfødsler og for tidlige fødsler».
Ingvild Fossgard Sandøy
Redd for å oppsøke helsehjelp
Sandøy påpeker at også i områder med tilgang på helsehjelp, kan det være vanskelig å få tilgang på helsetjenester.
– Kapasiteten til helsetjenester i krigsområder blir som regel svært innskrenket fordi det er mange skadete som trenger behandling, fordi forsyninger av utstyr og medisiner kan stoppe opp, og problemer med vann- og strømforsyning er vanlige. Uten medisiner og utstyr, blir det som regel begrenset hva helsepersonell kan gjøre. Det kan også bli vanskeligere å få helsehjelp dersom krigshandlinger eller den generelt utrygge situasjonen gjør at helsepersonell ikke kommer seg på jobb.
– Dette har vi det siste halvåret hørt om har vært en stor utfordring i mange deler av Sudan etter at det brøt ut krig der. Det er kommet rapporter om gravide kvinner som blør i hel på sykehus fordi det ikke er leger der. Krigshandlinger vil også bidra til at folk som trenger helsehjelp kan være redde for å bevege seg ut av hjemmet sitt.
SÅRBARE KVINNER: Ingvild Fossgard Sandøy forsker på internasjonal helse og kvinners helse i krig.
Økning i seksuell vold
Fra krigen i Gaza hører vi nå at over en million av de litt over 2 millionene menneskene som bor der er drevet på flukt og oppholder seg på skoler, sykehus og på fortau i håp om at dette er tryggere enn å bli hjemme. I slike situasjoner er kvinner spesielt utsatt for seksuell vold.
– I krig- og konfliktområder øker sjansen for at kvinner utsettes for seksuell vold, både som en del av krigføringsstrategien til noen av partene og fordi flukt fra krigsområder gjør at de må sove og oppholde seg på lite trygge steder. Spesielt utsatte situasjoner er når kvinner i flyktningleirer må gå langt for å hente vann eller der de må oppsøke felles sanitæranlegg på tider av døgnet da det er få andre ute. Å leve i en krigssituasjon med de påkjenningene det medfører, øker også risikoen for vold mellom familiemedlemmer, sier hun.
Undersøkelser i Sør-Sudan tyder på at 70 prosent - eller to av tre kvinner som har blitt internt fordrevet pga krigen der har blitt utsatt for seksuell vold fra fremmede eller egen partner.
Tilgang til prevensjon viktig for å unngå at kvinner blir uønsket gravide på et tidspunkt der de har mer enn nok med å ivareta seg selv og barn de allerede har.
– Krigsforbrytelser
I følge Genevekonvensjonen har sivile rett på beskyttelse i en krig, og helsepersonell og helseinstitusjoner skal skjermes av alle parter. Helsepersonell skal kunne yte hjelp til alle uten å være redde for eget liv, og helseinstitusjoner skal være trygge steder å oppholde seg.
– Brudd på Genevekonvensjonen er krigsforbrytelser. Fra Gaza har vi hørt om angrep på ambulanser tidligere, og i den pågående krigen har vi hørt mange rapporter om at flere sykehus er rammet av bomber og har nærmest blitt en del av slagmarken – som ved Al-Shifa sykehuset. Dermed kan ikke folk føle seg trygge når de oppsøker det som fremdeles finnes av helsehjelp, og det er risiko for at f.eks. gravide kvinner som trenger akutt hjelp vil la være fordi de ikke tør. Det har vært rapportert om økning i mødredødsfall i forbindelse med tidligere oppblussinger i konflikten på Gaza, og disse periodene har vært mye kortere enn den pågående krigen.
Hun mener det som utspiller seg nå vil få konsekvenser i generasjoner fremover.
– Hele befolkningen i Gaza er rammet av Israels krig mot Hamas, og på grunn av konsekvensene dette får for helt uskyldige barna og de ufødte fostrene, vil dette prege det palestinske samfunnet i generasjoner fremover. Det er forferdelig at verdenssamfunnet lar disse krigsforbrytelsene fortsette, sier Sandøy.