Forsker på fiskerkvinnene. – Kvinners arbeid har vært systematisk usynliggjort
Når vi tenker på fiskeri, ser vi ofte for oss en mann på en båt. Men virkeligheten er mer nyansert, ifølge sosialantropolog Iselin Åsedotter Strønen.
Av: Amanda Schei
Publisert: (Updated: )
Rundt halvparten av dem som jobber i fiskeri og havbruk i verden er kvinner – avhengig av hvordan man mÃ¥ler det. Likevel har kvinners arbeid i denne sektoren lenge vært ganske usynlig, ifølge førsteamanuensis ved Institutt for sosialantropologi (ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´), Iselin Ã…sedotter Strønen.Ìý
– Det finnes mange flere roller enn bare det Ã¥ være pÃ¥ bÃ¥t. Kvinners arbeid har vært systematisk usynliggjort, sier hun.Ìý
Ã…sedotter Strønen har lang erfaring med feltarbeid i Brasil, Venezuela og Angola, og gjør nÃ¥ feltarbeid blant kvinner i fiskerisektoren i Galicia i Spania. Tema for forskningen er blant annet kjønn og fiskeripolitikk, klimaendringer og kjønnet arbeidsfordeling i sektoren.Ìý
– Galicia er den viktigste fiskeriregionen i Spania, og Spania er EU sin viktigste fiskerinasjon. Kvinner her har lange tradisjoner knyttet til fiskeri og havbruk – men de kjemper fortsatt for ordentlig anerkjennelse for det de gjør, sier hun. Â
Forskjellig arbeidÂ
Ã…sedotter Strønen forteller at fiskeriarbeid gjort av kvinner historisk sett ikke har blitt regnet som formelt arbeid. Eksempel pÃ¥ oppgaver som har vært «typisk» usynlig kvinnearbeid har vært garnbøting, agning, transport av fisk mellom bÃ¥t, havn og marked, smÃ¥skalasalg, regnskapsføring eller innhøsting av skjell og muslinger.Ìý
– Ofte har kvinner gjort ulønnet arbeid for mannlige familiemedlemmer og slektninger - ogsÃ¥ som mannskap pÃ¥ familieeide bÃ¥ter. Eller de har utført dÃ¥rlig betalt deltidsarbeid som ikke har blitt regnet som en yrkesrolle, men heller en forlengelse av husholdsoppgaver. I tillegg har kvinner i fiskersamfunn hatt omfattende aleneansvar for hushold, omsorgsarbeid og relasjoner i lokalsamfunnet siden mennene deres ofte har vært til sjøs. I bunn og grunn kan en si at menns betalte og synlige lønnsarbeid til sjøs har vært totalt avhengig av kvinners usynliggjorte og underbetalte arbeid pÃ¥ land. Â
Hun sier at det er mange aktører som prøver Ã¥ gjøre noe med dette, ved Ã¥ synliggjøre kvinnene rolle og ved Ã¥ problematisere de kulturelle og symbolske assosiasjonene mellom fiskeri og det mannlige domene. Â
– Likevel viser forskningen at kvinners marginaliseringen i sektoren er et pÃ¥gÃ¥ende fenomen og problem pÃ¥ en global skala, sier Ã…sedotter Strønen.Ìý
Viktig med synliggjøringÂ
–  Hvorfor er det viktig Ã¥ anerkjenne kvinnene? Â
– Grunnleggende sett handler det om likestilling. Ã… synliggjøre menn og kvinner sitt bidrag til lønnet og ulønnet arbeid. Det som ikke er synlig, blir ikke anerkjent. Da blir det ogsÃ¥ usynliggjort i rettigheter og lovverk. Og en ser veldig tydelig at til tross for festtaler og velmenende policy-dokumenter sÃ¥ har kvinner i sektoren dÃ¥rligere sosiale og økonomiske vilkÃ¥r enn menn, og er langt mindre til stede i utformingen av fiskeripolitikk og forvaltning, sier hun. Â
Hun pÃ¥peker at fiskerisektoren er veldig viktig for fremtiden og for bærekraftig forvaltning av matsikkerhet og for havene. Â
– PÃ¥ et overordnet nivÃ¥ er det viktig at alle aktørene som bidrar i fiskerinæringen, og ivaretar det marine økosystemet, har en plass rundt bordet. Kvinner sitter med enormt mye kunnskap om sine felt – enten det handler om Ã¥ sanke skjell i lavvannet i Spania eller Ã¥ sanke krabber i mangroveskoger i Brasil. De er tett pÃ¥ naturen og økosystemer. Dette er viktig med tanke pÃ¥ naturforringelse og klimaendringer, sier hun. Â
Fra Latin-Amerika til SpaniaÂ
Iselin Åsedotter Strønen har jobbet i en rekke land. Hun har vært spesielt opptatt av forholdet mellom stat og sivilsamfunn, ofte i omrÃ¥der preget av fattigdom og marginalisering.Ìý
Hun har lært seg spansk, og som masterstudent dro hun til Venezuela for Ã¥ studere grasrotorganisering blant Chávez-støttende grupper i hovedstadens fattige bydeler. I doktorgradsavhandlingen sÃ¥ hun blant annet pÃ¥ hvordan Venezuelas rolle som oljestat har formet politiske og sosiale dynamikker.Ìý
– Jeg bodde og jobbet med lokale grupper i flere Ã¥r. Da situasjonen i Venezuela ble stadig mer utrygg og det ble for risikabelt Ã¥ gjøre feltarbeid, rettet jeg blikket mot nye problemstillinger, sier hun. Â
Hun deltok senere i et prosjekt om Equinors virksomhet i Brasil, og studerte hvordan oljeutbygging pÃ¥virket kystsamfunn nord for Rio de Janeiro. Det var ogsÃ¥ her hun for alvor ble opptatt av fiskerkvinners rolle.Ìý
De jeg jobbet med var kvinner, fargede, fattige og bosatt i rurale kystsamfunnet – og i praksis firedobbelt marginaliserte. Det fantes lite forskning pÃ¥ hvordan kjønn og politikk samspilte i utformingen og forvaltningen av fiskeripolitikk. Det ønsket jeg Ã¥ utforske videre, sier hun. Â
Sirkelen ble sluttetÂ
De senere Ã¥rene har fokusomrÃ¥det skiftet fra Latin-Amerika til Europa. I 2022 begynte hun Ã¥ jobbe etnografisk i Galicia. Â
– Det føltes litt som at sirkelen ble sluttet da jeg begynte Ã¥ forske pÃ¥ fiskeri. Min tidlige karriereplan var faktisk Ã¥ bli marinbiolog, og jeg er hobbydykker og vannelsker. Det føltes meningsfullt Ã¥ tilbringe mer tid ved havet, og med fiskerirelaterte problemstillinger, sier hun. Â
Ã…sedotter Strønen har reist sÃ¥ mye hun har kunnet frem og tilbake mellom Norge og Spania siden 2022. Â
– Jeg har bygget nettverk, gjort feltarbeid og utviklet et nytt forskningsfelt. NÃ¥r du skal begynne Ã¥ gjøre forskning pÃ¥ en ny plass, kreves det at man starter fra null. Jeg gjorde til en viss grad det – jeg skiftet tema, kontinent og land, sier hun. Â
– Hva innebærer det egentlig?Â
– Du mÃ¥ bÃ¥de komme inn i lokalmiljøet og bli kjent med folk og deres hverdagsliv, drive med deltakende observasjon, bygge opp et nettverk, fÃ¥ oversikt over politiske institusjoner, og en forstÃ¥else av historie, politikk, økologi og sosialt og kulturelt liv. Samtidig mÃ¥ du ogsÃ¥ lese deg opp bredt pÃ¥ forskningslitteraturen sÃ¥ du har et komparativt – sammenlignende - grunnlag.  Det er jo denne dybde OG breddekunnskapen som er det antropologiske idealet. Â
En annet case hun følger i tillegg til søkelyset pÃ¥ kvinner er en pÃ¥gÃ¥ende konflikt knyttet til planlagt havvindutbygging langs den spanske, og særlig nordvestlige, kysten.Ìý
– Spania rigger seg for Ã¥ bli en stor aktør innen havvind. Men mange kystfiskere og andre lokale aktører frykter at det vil bli vanskelig for kystfiskeflÃ¥ten og havvindanleggene Ã¥ sameksistere, fordi disse vil ta opp sÃ¥ mye areal. Det har ogsÃ¥ vært massiv utbygging av vindmøller pÃ¥ land i Galicia over flere Ã¥r, og mange føler at de i alt for stor grad betaler prisen for det sÃ¥kalte grønne skiftet uten at de de fÃ¥r noe igjen for det. Jeg forsøker Ã¥ forstÃ¥ de ulike dimensjonene av denne konflikten lokalt, og hvordan den kan forstÃ¥es i lys av det globale fokuset pÃ¥ havvindutbygging.  Â
Vet fortsatt ikke nok Â
Hovedfokuset hennes er likevel kvinner og kjønn i fiskerisektoren, og hun forteller at det har vært politisk vilje i Spania til Ã¥ fÃ¥ til endringer.  Â
– Regjeringen har aktivt støttet etableringen av et nasjonalt nettverk for kvinner i fiskerisektoren. Denne organisasjonen har oppnÃ¥dd en del viktige ting med tanke pÃ¥ sosiale rettigheter, og problematikken har fÃ¥tt økt synlighet, sier hun. Â
Hun synes det er interessant Ã¥ observere at det fortsatt er sÃ¥ store og grunnleggende forskjeller i vilkÃ¥r for mellom kvinner og menn i fiskerinæringen, selv om dette har vært diskutert i mange Ã¥r.Ìý
Hun er opptatt av hvorfor det er slik, og mener antropologien er godt egnet til Ã¥ utforske dette.Ìý
– Vi vet fortsatt ikke nok om hvordan ulike politiske og juridisk forhold pÃ¥virker hvordan fiskeripolitikken blir til, og hvordan kjønnsulikheter blir problematisert av ulike aktører. Og for antropologien er ikke politikk og lovverk bare formelle politiske prosesser, men ogsÃ¥ uformelle og komplekse sosiale og kulturelle prosesser som griper inn i hverandre. Sosiale fortolkninger av kjønn og fiskeri i ulike kontekster er derfor viktig Ã¥ analysere i denne sammenheng, sier hun. Â
– Norge er ogsÃ¥ en fiskerinasjon. Har vi lignende problemstillinger her?Â
– PÃ¥ generelt grunnlag kan vi si at kvinner sitt bidrag til fiskeri er lite forstÃ¥tt og synlig, ogsÃ¥ i Norge. I fiskerlokalsamfunn har man alltid visst hvem som har gjort hva, men det betyr ikke at kvinner fÃ¥r sosial og samfunnsmessig anerkjennelse pÃ¥ lik linje som menn.Ìý