ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Forslaget om Ã¥ gi ulovlige migranter sjansen til Ã¥ søke om lovlig opphold i Spania kommer fra den spanske regjeringen. Den ledes av statsminister Pedro Sánches fra sosialistpartiet, og vil gi lovlig opphold til en halv million papirløse innvandrere. De som fÃ¥r lovlig opphold, mÃ¥ da ha vært minst fem mÃ¥neder i Spania før nyttÃ¥r 2025. 

– Spania har fulgt denne linjen over lengre tid, så dette representerer ikke noe grunnleggende nytt i spansk politikk, sier Hakan Gurcan Sicakkan.

Sicakkan har ledet internasjonale EU-finansierte forskningsprosjekt på migrasjon og gitt policyanbefalinger til FN og EU.

Vært lenge i landet

Mange av de papirløse migrantene har allerede vært i landet i flere Ã¥r og arbeider i den uformelle økonomien. Ved Ã¥ gi/legalisere migrantene lovlig opphold kan myndighetene bringe dem inn i den formelle økonomien, fÃ¥ inn mer skatt og redusere sosial sÃ¥rbarhet og utnyttelse. 

– Spanias beslutning representerer et mer pragmatisk og arbeidsmarkedsorientert grep enn det vi ser i mange andre europeiske land.

Amnestiet med lovlig opphold gjelder ikke for de som har rulleblad, og søknaden gjelder oppholdstillatelse, ikke statsborgerskap. 

Hakan G. Sicakkan
Hakan G. Sicakkan, professor, Institutt for sammenliknende politikk, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. Foto ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

 

En kollektiv selvforståelse

Sicakkan forklarer Spanias liberale holdning med spanjolenes kollektive selvforstÃ¥else. 

– Det er en identitetsforstÃ¥else. De fleste migrantene kommer fra Sør- og Mellom Amerika. Det handler om likhet i kultur, sprÃ¥k og religion. De fleste av disse er spansktalende og katolikker. 

SÃ¥ selv om de spanske dialektene varierer ut fra hvilket land de kommer fra, sÃ¥ er det allikevel mye likt i de ulike variantene. Grunnlaget for en raskere integrering er der for disse migrantene, i forhold til de som ikke kan noe spansk. For befolkningen i Spania representerer dette en tro pÃ¥ at integreringen i det spanske samfunnet vil gÃ¥ raskere og noe lettere enn det ellers ville gjort. 

-De spansktalende innvandrerne som kommer fra tidligere spanske kolonier som i Sør Amerika og Afrika har allerede noen rettigheter i forhold til opphold og statsborgerskap. Dette er innarbeidet og i stor grad også akseptert.

Ingen ny praksis i spansk politikk

Sicakkan peker pÃ¥ at dette har vært en gjennomgÃ¥ende strategi i spansk politikk siden 80-tallet. 

-Denne legaliseringen med Ã¥ gi oppholdstillatelse og status som innvandrer til de papirløse migrantene har spanske regjeringer gjort ca hvert 10 Ã¥r. I Ã¥r er dette den nest største med de rundt 500 000 migranter som nÃ¥ kan søke. 

-De kan først søke om 1 år midlertidig opphold. Deretter kan de søke om utvidelse, og denne blir ofte innvilget.

Spania er heller ikke alene om Ã¥ gi en slik type amnesti. Andre land i Europa og USA har gjort det samme. 

Språk som grep i nasjonsbyggingen

-Hvis vi ser pÃ¥ stats- og nasjonsbyggingen i Spania, sÃ¥ tok politikerne i bruk det mest nærliggende og tilgjengelige: Likhet i sprÃ¥k. Selv om det alltid har vært store minoritetssprÃ¥k i Spania. PÃ¥ mange mÃ¥ter er dette en viktig faktor i at befolkningen identifiserer seg i større grad med de som kommer, og har følt seg mindre truet kulturelt. 

Språk og kultur gir legitimitet til politikken som føres i Spania, både nå og tidligere.

-Flertallet i Spania er katolikker, og det at mange innvandrere har den samme religiøse bakgrunnen bidrar ogsÃ¥. 

Liberal politikk gir bedre økonomi

-Spania har ogsÃ¥ tidligere hatt behov for mer arbeidskraft, særlig innen jordbruk, bygg og tjenesteyting. Spanske politikere har derfor sett litt gjennom fingrene med ulovlig opphold, sier Sicakkan. 

Han peker pÃ¥ at dette har vært billigere for arbeidsgiverne, og at det har styrket økonomien pÃ¥ kort sikt i disse periodene. 

-Men etter en tid vil en ny legalisering av opphold til migrantene presse seg frem pÃ¥ grunn av deres behov og rettigheter. 

Med amnesti for de papirløse migrantene vil Spania kunne få økte skatteinntekter.

-Spania trenger fortsatt denne arbeidskraften og også skatteinntektene. Og for de papirløse betyr dette at de ikke lenger trenger å arbeide svart, og de vil kunne være mindre isolerte. Migrantene får de samme rettighetene som andre innvandrere, de kan få litt høyere lønn, og de kan delta i integreringstiltak som at barna kan få gå på skolen.

Spania vil holde pÃ¥ sitt 

- Jeg tror ikke de spanske politikerne vil la seg pÃ¥virke av negative reaksjoner fra de andre europeiske landene. Selv om disse gÃ¥r i motsatt retning med en strengere innvandringspolitikk. Og i alle fall ikke sÃ¥ lenge dette ikke er ulovlig i forhold til EU-avtalen.

Sicakkan tror ikke motstanden internt i Spania heller vil bli stor. Og han peker pÃ¥ at her stÃ¥r landet sammen med Portugal, Hellas, Italia og Frankrike. 

-Innvandringspolitikken i disse landene har vært mer liberal enn i Nord-Europa, hevder han. De har tatt imot arbeidsmigranter fra det globale Sør, dvs. Sør-Amerika, Afrika og Midtøsten. De Nordeuropeiske landene har derimot åpnet for størst arbeidsinnvandring fra Sør- og Øst-Europa.

-Det er klart at dette har å gjøre med lønnsnivået i disse delene av verden. Migrantene fra Sør- og Øst-Europa foretrekker å flytte til Nord-Europa på grunn av høyere lønnsnivå. Derfor har Spania, Italia, Portugal og Hellas sett mot det Globale Sør for å skaffe mer arbeidskraft.

- Tiltaket kan ogsÃ¥ ses som en integrasjonspolitisk strategi, der man anerkjenner en etablert realitet fremfor Ã¥ forsøke omfattende retur av personer som i praksis har slÃ¥tt rot i landet, avslutte Sicakkan. 

Historiske eksempler på legalisering av papirløse innvandrere

  • Spania – 1985, 1991, 1996, 2000, 2001, 2005, 2025-2026
  • Italia – 1986, 1998, 2002, 2020 (Covid-regularisering)
  • Portugal – stille og løpende administrativ legalisering, midlertidige opphold (2018–2023: legalisering av arbeidstakere, studenter og pandemirelaterte grupper)
  • Frankrike – 1981–82, 1997–98, senere løpende legalisering via arbeid, familietilknytning, skolebarn («uten papirer»-saker)
  • Tyskland – 1990-tallet – bosniske flyktninger, Bleiberecht-ordninger (2006, 2011, 2022: for personer med lang botid, arbeid, integrasjon som kriterium)
  • USA – 1986 Immigration Reform and Control Act (Reagan) ca. 2,7 millioner legalisert

Publikasjoner

; EU-prosjekt 2020 – 2023 om spenningsforholdet mellom dagens strenge migrasjons- og asylpolitikk på nasjonalt nivå, EUs nye migrasjons- og asylpakt som ble lansert i september 2020 og FNs to nye platformer som ble lansert og igangsatt i desember 2019 (UN Migration Compact og UN Refugee Compact), som begge oppfordret landene til internasjonalt humanitær samarbeid om migrasjons- og asylutfordringer. 

Policy anbefalinger til FN, EU og medlemslandene om hvilke instrumenter de kan bruke for å ivareta flyktningers og asylsøkeres menneskerettigheter i det nåværende politiske landskapet som er preget av restriktiv innvandringspolitikk.