ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Juksing med reiseregninger og pendlerboliger, innsidehandel med aksjer, seksuell trakassering, habilitetsproblematikk, plagiat og tyveri. Det har ikke manglet pÃ¥ politiske skandaler i Norge de siste Ã¥rene. 

Men hva mener velgerne om at slike politikere får komme tilbake i ministerposter?

Det har statsviterne Ragnhild Muriaas og Torill Stavenes ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ undersøkt i studien «Gender, Political Orientation, and Public Relations to Ministerial Comebacks after Scandals» som snart blir publisert i prestisjetidsskriftet Political Behavior.  

Velgerne er generelt skeptiske til å gi politikere en ny sjanse etter skandaler.

Likevel finner forskerne en tydelig skjevhet:

– Vi har funnet at kvinnelige politikere på høyresiden blir lettere tilgitt når de har gjort en feil. Man kan se for seg at det da potensielt vil være lettere for dem å fortsette i en ministerpost, sier Ragnhild Muriaas.

– Vi ser samtidig at de kvinnelige politikerne pÃ¥ venstresiden blir litt mer «straffet» av velgerne. Folk er litt mindre Ã¥pen for at de skal kunne fortsette i en ministerpost etter at de har vært involvert i en skandale, sier hun. 

Deltok i undersøkelseseksperiment

Studien er basert på en spørreundersøkelse med rundt 2000 deltakere gjennom Norsk medborgerpanel. I undersøkelsen plasserte respondentene seg selv ideologisk på høyre-venstre-aksen.

De som deltok i spørreundersøkelsen, ble bedt om å vurdere om en politiker burde få komme tilbake som minister etter en skandale. Kjønn og partitilhørighet ble variert i et surveyeksperiment.

– Det gjør at vi kan se hvordan folk reagerer pÃ¥ ulike typer politikere. Vi brukte Høyre og Arbeiderpartiet, fordi det er disse partiene som oftest sitter i regjering, sier Muriaas. 

Forskerne inkluderte fem ulike skandaletyper: Innsidehandel, juks med reiseregninger, plagiering, å spre falske rykter om en kollega i offentligheten og seksuell trakassering.

– Poenget er at det er ganske like mønster, pÃ¥ tvers av disse skandaletypene, sier Stavenes. 

Handler mest om venstresidevelgerne

Så hvorfor blir politikerne så ulikt vurdert av velgerne? Muriaas og Stavenes har noen teorier om hva som kan ligge bak.

– Forklaringen ligger særlig hos velgere på venstresiden. De forholder seg til kvinnelige politikere på høyresiden på en annen måte enn mannlige politikere, og på en annen måte enn kvinnelige politikere på egen side, sier Muriaas, og fortsetter:

– Det handler om at velgere pÃ¥ venstresiden generelt er ganske positivt stilt til kvinnelige politikere. Men ogsÃ¥ at velgere som identifiserer seg pÃ¥ venstresiden har en tendens til Ã¥ være strengere mot sine egne. Dette fÃ¥r tydeligvis konsekvenser nÃ¥r vi ser pÃ¥ hvordan det er Ã¥ stÃ¥ i en skandale, som igjen kan pÃ¥virke hvem som kanskje fÃ¥r mulighet til Ã¥ fortsette karrieren sin i det lange løp. 

Hos velgerne som identifiserer seg ideologisk pÃ¥ høyresiden, ser man ogsÃ¥ et mønster. De dømmer kvinnelige politikere pÃ¥ venstresiden litt hardere, mens kvinnelige og mannlige politikere pÃ¥ høyresiden, og mannlige politikere pÃ¥ venstresiden fÃ¥r litt mer støtte og tilgivelse. 

– Disse høyresidevelgerne gir ikke egne politikere den samme reduksjonen i straff. Men de straffer kvinner pÃ¥ venstresiden litt mer. Og for menn har det egentlig ikke sÃ¥ mye Ã¥ si. De blir ganske likt straffet uavhengig av om det er velgere pÃ¥ venstresiden eller høyresiden som gjør vurderingene, sier Muriaas. 

Hun mener kvinnelige politikere pÃ¥ høyresiden fÃ¥r en slags dobbel bonus. 

– De fÃ¥r støtte av venstresidevelgerne og fra sine egne – fordi høyresidevelgere er litt mer tilbøyelig til Ã¥ være for at sine egne politikere, litt uavhengig av hva de gjør, skal fÃ¥ komme tilbake, sier hun. 

Forskjellen mellom Erna Solberg og Anniken Huitfeldt

Kjønn pÃ¥virker altsÃ¥ bare vurderingen av kvinner. Ikke menn. De blir vurdert likt, pÃ¥ tvers av partilinjer. 

– Det er litt overraskende for oss, sier Stavenes. 

Forskerne fikk resultatene i en periode med mye debatt om habiliteten til Erna Solberg, etter ektemannen Sindre Finnes’ aksjehandel. 

– Samtidig måtte Ap-politiker Anniken Huitfeldt gå av etter en lignende, men trolig mindre alvorlig sak. Sånn sett ble det et tydelig eksempel på dette, sier Stavenes.

Banebrytende resultater

Norge er et av verdens mest likestilte land, og vi er vant til Ã¥ ha mange kvinnelige politikere. Derfor er ogsÃ¥ bÃ¥de kvinnelige og mannlige politikere involvert i skandaler. 

– Man kunne kanskje trodd at med Norge som case, vil en politikers kjønn ikke utgjøre noe forskjell i hvordan de blir vurdert. Men når vi får disse resultatene i Norge, er det grunn til å tro at resultatet holder seg i andre land også, der kvinnelige ministere ikke er like vanlig, sier Muriaas.

Det finnes allerede litt forskning om kvinner og skandaler i politikken, men den spriker. Noe forskning sier at kvinner i politikken blir spesielt straffet. Annen forskning konkluderer med det motsatte. 

– Men man har ikke sett pÃ¥ hvorvidt politikerne er pÃ¥ høyresiden eller venstresiden. Vi ser nÃ¥ at den ideologisk bakgrunnen til bÃ¥de velgere og politikere har noe Ã¥ si for vurderingen, sier Muriaas.  

Torill Stavenes pÃ¥peker at det sentrale er interaksjonen mellom kjønn og ideologi. 

– Tidligere har man ikke nødvendigvis sett pÃ¥ dette i sammenheng og i lys av skandaler, sier hun. 

Funnene tyder altså på at hvordan velgere reagerer på politiske skandaler, ikke bare handler om hva politikeren har gjort – men også om kjønn og politisk ståsted.