ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Når havforskere snakker om livet i havisen, mener de vanligvis organismer som lever i den tynne, flate isen som dekker mesteparten av det frosne havet. Men en ny studie viser at det meste av aktiviteten faktisk foregår inne i isrygger, som oppstår når isflak kolliderer.

– Disse isryggene kan faktisk inneholde opptil 80 prosent av den totale algemassen i havisen i Arktis. Det er langt mer enn vi forventet. Det betyr at mesteparten av livet i havisen kan være knyttet til disse ryggene. Likevel er de blant de minst undersøkte miljøene i Arktis, sier forsker ved Institutt for biovitenskap (ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´), Oliver Müller.

Studien til Müller er basert på feltarbeid med den arktiske drivekspedisjonen i 2020 (MOSAiC), der den tyske forskningsisbryteren Polarstern frøs fast i havisen nær den sibirske kontinentalsokkelen, og drev over Polhavet.

Siden alger i havisen utgjør selve grunnlaget i næringskjeden knyttet til havis i Arktis, kan funnene endre hvordan forskere forstår livet i nordområdene.

Isens skjulte arkitektur

Isrygger er vanlige formasjoner på havet i Arktis, og dannes når store isflak kolliderer. Isblokker brytes opp, vippes og presses sammen til strukturer som kan strekke seg åtte, ni meter ned i havet.

Fra overflaten ser de ut som små, ujevne ishauger. Under vann ligner de mer på labyrinter.

Inne i isryggene finnes lommer fylt med vann, mellom knuste isblokker. Og disse viser seg å være biologiske gullgruver.

– På flat is kan algene bare vokse på én overflate. Inne i isryggene kan de vokse på flere flater, i alle retninger. Det gir mye mer leveområde, forklarer Müller.

Da forskerne boret og tok prøver av slike isrygger med opptil ni meters tykkelse, fant de ikke bare mye biomasse, men også et stort mangfold av arter, innenfor et lite område: mikroskopiske alger, dyreplankton og småfisk som søkte ly.

Isryggene fungerer altså som kompakte små økosystemer.

Hvorfor algene er viktige for isbjørnen

Alger i havisen er som regel usynlige for det blotte øye, med mindre de forekommer i store mengder.

Algene utgjør grunnlaget for alt marint liv i Arktis, og bruker sollys og næringsstoffer til å vokse på isen. Dyreplankton spiser algene. Fisk spiser dyreplankton. Sel spiser fisk. Og isbjørnen jakter på sel og fisk.

Hvis grunnlaget for liv forstyrres, kan effektene forplante seg oppover i næringskjeden.

– Mange forbinder Arktis med isbjørn. Og selv isbjørnen er til syvende og sist avhengig av disse mikroskopiske algene, sier Müller.

Hvis så mye som 80 prosent av algemassen er konsentrert i isrygger, kan disse strukturene spille en langt viktigere økologisk rolle enn man tidligere har tenkt.

En framtid i endring og usikkerhet

Isrygger er notorisk vanskelige å studere, noe som delvis forklarer hvorfor de har fått relativt lite oppmerksomhet av forskere.

Ryggene er ikke statiske, men dannes og brytes opp kontinuerlig, mens havisen driver.

– Under ekspedisjonen vår planla vi opprinnelig å studere én isrygg gjennom en hel sesong. I stedet endte vi opp med å studere tre, fordi de første forsvant, sier Müller.

Klimaendringene endrer islandskapet i Arktis. Dagens havis er generelt yngre og mer dynamisk enn for 20 Ã¥r siden.Ìý

Tidligere kunne tykk flerårsis støtte isrygger som varte i flere sesonger. Nå dannes og smelter mange isrygger i løpet av ett år.

Vinterliv i mørket

En ledsagende studie ledet av Müllers kollega Lasse Mork Olsen avdekket en annen overraskende prosess.
For om vinteren er det helt mørkt i Arktis. Solen står aldri opp, og da er det ikke mulig for alger å vokse. Forskerne observerte likevel høye konsentrasjoner av aktivt dyreplankton i vannet under isen.

Forklaringen ser ut til å ligge i dannelsen av nettopp isrygger.

Når isflak kolliderer og ryggene dannes, kan frosset organisk materiale fra tidligere sesonger frigjøres i vannet rundt. Dette materialet gir nok energi til å opprettholde deler av økosystemet gjennom de mørke vintermånedene.
Til sammen tyder funnene altså på at isrygger virkelig har stor påvirkning på økosystemene i Arktis året rundt – både i den lyse og den mørke sesongen.

Ìý

Referanser:

Oliver Müller m.fl: Arctic sea-ice ridges are biomass hotspots harboring diverse microbial communities. Commun Earth Environ (2026).

Og

Olsen, L.M., Salganik, E., Müller, O. m.fl. Sea-ice ridge formation fuels Arctic pelagic food webs during the polar night. Commun Earth Environ (2026).

Ìý