Langpraksis
På denne siden finner du utfyllende informasjon om langpraksis praksis på ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og på femårig lektorutdanning (5LU).
Hva er langpraksis?
Langpraksis viser til de to praksisperiodene i ettÃ¥rig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), og praksisperiodene i 7. og 8. semester i femÃ¥rig lektorutdanning (5LU).Ìý
Praksisopplæringen er en integrert del av lektorstudiene. Informasjonen om praksisopplæringen bygger på gjeldende rammeplaner, studieplaner, emnebeskrivelser og forskrifter for lektorutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning.
Som student pÃ¥ PPU eller femÃ¥rig lektorutdanning ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´, vil du bli utplassert ved en av vÃ¥re praksisskoler i Bergen og omegn.ÌýPraksisskolene har alle en koordinator som er Lektorsenteret sinÌýhovedkontakt, og som har ansvar for blant annet organisering av praksis ved den enkelte skole.Ìý
Se også:
Skoleslag som ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ benytterÌý
Vi har avtaler med bÃ¥de ungdomsskoler og kombinerte skoler. En kombinert skole har elever fra 1-10 trinn. Praksis blir normalt gjennomført pÃ¥ 8-10 trinn, som tilsvarer ungdomsskolen. Det kan forekomme at PPU studenter ogsÃ¥ har deler av praksis pÃ¥ mellomtrinnet (trinn 5-8).Ìý
UIB har praksisavtaler med videregÃ¥ende skoler knyttet til Vestland fylkeskommune. Vi har ogsÃ¥ avtaler med private videregÃ¥ende skoler.Ìý
Møte med skolenÌý
Praksisskolen inviterer ofte til et førpraksismøte i forkant av praksis. Dette kan være fysisk eller digitalt. Det er ikke alltid det lar seg gjennomføre Ã¥ ha møtet før praksis starter. DersomÌýdu ikke har vært pÃ¥ omvisning pÃ¥ skolen før praksisundervisningen starter, forventes det at veilederne setter av tid til omvisning pÃ¥ skolenÌýden første praksisdagen. Koordinator ved skolen har ansvar for Ã¥ organisere utdeling av materiell, som skolebøker, læreplaner, nøkler og tilgang til skolens nettverk, og Ã¥ ordne eventuell arbeidsplass med mer. Ìý
Parpraksis og praksis alene Ìý
ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ ønsker at studenter skal ha praksis sammen med en medstudent i ett av sine praksisfag, og individuell praksis i det andre praksisfaget. Parpraksis er et ideal som vi ikke alltid klarer Ã¥ fÃ¥ til. Dersom du har praksis sammen med en medstudent (parpraksis) skal du samarbeide med medstudenten din om Ã¥ planlegge undervisningstimer eller undervisningsperioder. I selve gjennomføringen av undervisning kan dere dele undervisningstimen mellom dere. I parpraksis skal dere begge alltid være til stede i alle timene, med unntak av enkelte alenetimer mot slutten av praksisperioden.Ìý
Når du har praksis i par med en annen student og ikke selv har ansvar for undervisning i en time, bør du fungere som hjelpelærer eller være en aktiv observatør.
Se også andre varianter av praksis:
Praksis i grupper på tre studenter
Noen ganger kan det være aktuelt å plassere studenter ut i grupper på tre studenter. Vi har laget et forslag til hvordan denne type praksis kan organiseres: Undervisning og veiledning bør organiseres ved at studentene har definerte roller og arbeidsoppgaver i undervisningen og veiledningen. Studentene kan deles inn som «ener», «toer» og «treer», hver med sitt hovedansvar.
- Ener har hovedansvar for undervisningen eller undervisningsøkten
- Toer er enerens medlærer, og hjelper til ved behov.
- Treer er observatør og skal observere det som skjer i timen. Alle tre studentene og veiledere kan bestemme på forhånd hva observatør skal ha fokus på (eks. relasjoner, klasseledelse, formidling). Eller treer kan få bestilling fra eneren.
Studentene skal rullere på å være ener, toer og treer. I starten av praksis kan man dele på rollene innad i en undervisningstime, men etter hvert er det naturlig at studenten som er ener har eneansvar for enkelttimer.
Veiledning i grupper på tre studenter
I veiledningen etter timen kan treeren gi tilbakemelding først, ut ifra sin observasjon. Deretter kan ener, toer og til slutt veiledere uttale seg om timen. Deretter kan det gjennomføres vanlig veiledning /refleksjon.
Veiledningen kan ikke utelukkende gjennomføres som gruppeveiledning dersom man har tre studenter. Studenter har krav på noe individuell veiledning.
Oppgavefordeling mellom partene i praksis
Praksisskolen, skolens koordinator, og praksisveileder har alle i samarbeid med Lektorsenteret og praksisadministrasjonen, ansvar for at du som student får nødvendig informasjon om praksis og praksisveiledning.
Skolens koordinator har hovedansvar for veiledning og informasjon som omfatter skolen som helhet. Praksisveileder har ansvar for veiledning knyttet til undervisning.
Oppgavefordeling:
Oppgaver for skolens koordinator
Alle skolene ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ samarbeider med har en kontaktperson som i samarbeid med rektor ved skolen fungerer som et bindeledd mellom skolen og lektorsenteret. Skolens kontaktperson kalles koordinator.
Skolens koordinator skal:
- Utarbeide og sende timeplaner til praksiskoordinator ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. Timeplanen bør inneholde faste tidspunkt for veiledning.
- Formidle materiell og informasjon fra ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ til veilederne pÃ¥ skolen
- Ta imot dere studenter ved skolen og å gi dere omvisning, informere om eventuell arbeidsplass og om mulig skaffe til veie lærebøker, nøkler og tilgang til datasystemet
- Sørge for at skolen returnerer oppgjørsskjema og forslag til sluttvurdering for hver student etter at praksisperioden er avsluttet
- Være bindeledd mellom dere studenter, skole, veiledere og universitet. Koordinator skal ta kontakt med praksiskoordinator ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ dersom det oppstÃ¥r problemer eller spørsmÃ¥l knyttet til praksis.
Praksisveilederen sine oppgaver
Praksisveileder skal være tilgjengelig for deg når du er på skolen. Veileder har hovedansvar for deg som student hele praksisperioden, og har særskilt ansvar for veiledning knyttet til din undervisning. Veiledere skal delta på møter som involverer deg som student.
Din praksisveileder skal:
- Sikre at du får nødvendig oppfølging og veiledning.
- Sørge for at du får den veiledningen du har krav på i henhold til oppsatte plan (minimum to timer per uke)
- Lage en felles plan for din (og din medstudents) praksis, i samarbeid med skolens koordinator.
- Diskutere veiledningsspørsmål med deg og din medstudent, dersom du har parpraksis
- Avtale tidspunkt for praksisbesøk fra ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´
- Være til stede under praksisbesøk fra ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ og i samtalen etterpÃ¥
- Veileder har ansvar for å sette seg inn i veilederrollens ansvarsområder, og kjenne til hvilke krav og forventninger det stilles til sin eller sine praksisstudenter. Veileder skal kjenne rutinene for tvil om bestått praksis, og for skikkethetsvurdering.
Sykdom hos veileder
Dersom veileder blir syk, eller får et uforutsett fravær på inntil 3 undervisningstimer, bør du vise skjønn og hvis mulig gjennomføre undervisningen som den delen av praksisopplæringen der du skal undervise klassen/gruppen alene.
Dersom du underviser utover de 3 timene for veileder, må disse betraktes som vikartimer som skal avlønnes.
Dersom veileder er fraværende mer enn 5 undervisningstimer, og skolen ikke kan skaffe vikar for veilederen, betraktes veiledningen som opphørt. BÃ¥de skolen og du som student har i sÃ¥ fall ansvar for Ã¥ varsle praksiskoordinator ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´.
Dine oppgaver som praksisstudent
Du har ansvar for å planlegge undervisning, utføre felles oppgaver, sørge for å få delta på aktiviteter listet i praksisloggen, drøfte erfaringer og behov for veiledning. Du skal delta aktivt i veiledning – også dersom du har praksis sammen med en medstudent, eller dersom dere er i en gruppe på tre studenter. Du har også ansvar for å delta aktivt i skolehverdagen på praksisskolen. Se også emnebeskrivelsen for praksisemnet du tar. I emnebeskrivelsen finner du læringsutbyttebeskrivelser og mål for praksis.
Om veiledning
Veiledning krever et nært samarbeid mellom deg som student og veileder. Parhospitering forutsetter også et nært samarbeid mellom deg og din medstudent. For at du skal ha størst mulig læringsutbytte av praksis, er det viktig at du og veileder sammen finner fram til gode måter å organisere og gjennomføre veiledningen på. I starten av praksisperioden bør du og veileder klargjøre hvilke forventninger dere har til hverandre. Som student kan du for eksempel formulere egne forventninger til veiledningen, og få fram hva du særlig ønsker å lære og utvikle i praksis, ut fra en analyse av dine sterke og svake sider.
Veileders hovedoppgave er å hjelpe deg til å ivareta en lærers oppgaver, og veileder skal bistå slik at du kan reflektere over din egen praksis. En viktig funksjon i veiledning er at veileder bidrar til at du ser og tolker klasseroms- og undervisningssituasjoner, slik at du får bedre innblikk i hvordan elever lærer og hvordan du som lærer kan legge forholdene til rette for elevenes læring. Du skal ha to veiledningstimer per uke. Husk at veiledning også kan foregå skriftlig, eksempelvis på e-post.
Veiledning i praksis bør til enhver tid være forankret i fagenes kompetansemål, samt pedagogiske og didaktiske forhold knyttet til undervisningen. Den vedlagte malen for veiledingsdokument kan være til hjelp i så måte (vedlegg). Dette dokumentet kan også legges til grunn i forbindelse med praksisbesøk.
Veiledning innebærer et element av vurdering. Det er viktig at du som student selv prøver å formulere og begrunne hva som er godt eller mindre vellykket. Gode læringssituasjoner er ofte mer knyttet til hvordan totaliteten fungerer ut fra den enkelte elevs forutsetninger og behov, enn til dimensjonen rett eller galt. Samtalene før og etter timene er et viktig bidrag til progresjonsprosessen du ønsker å oppnå i praksis.
Veiledet praksis
Veiledet praksis kan knyttes opp mot følgende hovedfaser:
- Du observerer veileders undervisning
- Du underviser under tilsyn og veiledning av veileder
- Du underviser alene
Fasene over må betraktes som veiledende. Du og veileder bør sammen finne et opplegg som er best mulig tilpasset dine behov og forutsetninger, og det undervisningsopplegget som skolen og elevene følger.
Ulike faser i veiledet praksis
Bli kjent
Vanligvis bruker du den første uken til å bli kjent med elevene i skolen og med de oppgavene og den skolekulturen som du møter. Selv om det er anbefalt at du i starten i observerer veiledernes undervisning, er det samtidig ønskelig at du så snart som mulig kommer i kontakt med elevene og får medansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen.
Du kan for eksempel fungere som veileder for elever eller grupper av elever, og ha ansvar for deler av timen.
Observasjonsoppgaver
Du kan også ha bestemte observasjonsoppgaver, som for eksempel å observere, analysere og vurdere det sosiale miljøet i en klasse eller gruppe, kjønnsrollemønsteret, det sosiale samspillet i klasser eller grupper, hvordan læreren starter timen, introduserer lærestoff, motiverer for innsats og forsøker å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring.
Observasjon
Du kan også observere hvilke hjelpemidler og virkemidler læreren bruker: det muntlige språket, kroppsspråket, dialogen, andre undervisningsmetoder, tekniske hjelpemidler med mer. Det er viktig at det er rom for diskusjon etter timen knyttet til det du som student har observert.
Det er også viktig at læreren presenterer sine intensjoner og planer for en undervisningsøkt i forkant av timen, gjerne med utgangspunkt i en skriftlig plan. På denne måten kan veileder få demonstrert ulike arbeidsmåter som grunnlag for felles refleksjon i samtalen etter timen.
Mer ansvar og undervise alene
Etter hvert skal du selv overta mer av ansvaret for planlegging og gjennomføring av undervisningen. Som student skal du ha mulighet for å ta initiativ, og til å prøve ut egne ideer og opplegg. Veileder må legge til rette for at du får prøve ulike arbeidsmåter og at du får ulike faglige utfordringer.
For at du skal få best mulig veiledning, er det en forutsetning at veileder er til stede i praksistimene. Mot slutten av praksis bør du likevel ha noe undervisning alene. Veileder skal være tilgjengelig også i disse timene. Fordelingen av antall timer du skal undervise med veileder til stede, og timer du skal undervise alene, avtales med veileder.
Om du har praksis sammen med en medstudent (parpraksis) er det viktig å finne rom for at hver av dere får undervise alene i løpet av praksis.
Tips! Det kan være fruktbart om veilederen din et stykke ut i praksisperioden har hovedansvaret for deler av undervisningen, for eksempel med utgangspunkt i en time dere har planlagt i fellesskap.
Praksisbesøk fra ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´Ìý
Hver student fÃ¥r vanligvis to praksisbesøk fra universitetet i hver langpraksisperiode. Praksisbesøkene gjennomføres av pedagoger og fagdidaktikere ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. Du vil normalt fÃ¥ totalt tre praksisbesøk fra fagdidaktikere, og ett besøk av en pedagog i løpet av de to langpraksisperiodene.ÌýBÃ¥de du og veileder skal være informert om besøket, og nÃ¥r det skal finne sted.
Rutiner for praksisbesøk
Det er nylig blitt utviklet nye retningslinjer for praksisbesøk, seÌý
Obligatorisk praksislogg
Som student skalÌýdu gjøre deg kjent med ulike sider av lærerrollen og skolen som organisasjon, gjennom deltagelse i teamarbeid, pÃ¥ møter, elevsamtaler, utviklingssamtaler og lignende. Det er obligatorisk Ã¥ delta i slike aktiviteter i løpet av hver langpraksisperiode, og deltakelse skal dokumenteres i en praksislogg. NÃ¥r en aktivitet er gjennomført skal loggen signeres av en ansatt pÃ¥ skolen. Det er ikke mulig Ã¥ selv signere for at aktiviteten er gjennomført. Det er et obligatoriske arbeidskrav Ã¥ levere inn praksislogg i forbindelse med PPUPRA101, PPUPRA102, LAPRA101 og LAPRA102. Det er laget en og de ulike aktivitetene, samt tips til gjennomføring av de ulike aktivitetene. Du finner ogsÃ¥ lenke til selve praksisloggen pÃ¥ denne nettsiden.Ìý
Vurdering av praksis
Som student blir du vurdert i forhold til et bredt register av faglige og pedagogiske ferdigheter og innsikter som er nedfelt i rammeplan, studieplan og emnebeskrivelse for praksis.
Som student vurderes du pÃ¥ bakgrunn av din evne til Ã¥ planlegge, gjennomføre og utføre gode faglige, fagdidaktiske og pedagogiske lærings- og undervisningssituasjoner i et samfunn i stadig utvikling. Læringsutbyttebeskrivelser og mÃ¥l for praksis finner du i emnebeskrivelsen for det enkelte emnet.Ìý
Vurdering av praktiske lærerdyktighet skjer i samarbeid mellom skolen og ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. Den avsluttende vurderingen i praksisopplæringen uttrykkes med karakteren bestÃ¥tt/ikke bestÃ¥tt.
Tvil om lærerdyktighet
Dersom praksisveileder(e) eller veileder fra universitetet finner at en student stÃ¥r i fare for ikke Ã¥ bestÃ¥ praksis, mÃ¥ praksisveileder(e) og/eller veileder fra universitetet sÃ¥ tidlig som mulig ta kontakt med ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ ved praksiskoordinator, studenten og praksisveileder om dette, som hovedregel før avslutningen av fjerde praksisuke. Det digitale skjema "Melding om mulig vurdering av praksis som ikke bestÃ¥tt", skal fylles ut av praksisveileder/veileder fra ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. PÃ¥ skjemaet noteres det hva studenten mÃ¥ forbedre seg pÃ¥. Lenke til skjemaet finnes pÃ¥ siden for ansatte ved praksisskolene.Ìý
Praksisveileder kan ogsÃ¥ ta kontakt med veiledere fra ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ som skal ha praksisbesøk, for Ã¥ drøfte hvordan de skal følge opp en svak student, og for Ã¥ vurdere om det skal sendes inn en bekymringsmelding. Dersom det vurderes som nødvendig, vil det bli arrangert et ekstra besøk fra universitetet.
Om det ved slutten av praksisperioden fortsatt er tvil om studenten skal bestå praksis, blir det avholdt et møte der den endelige beslutningen om bestått/ikke bestått blir tatt. Møtet ledes av faglig praksiskoordinator eller av den faglig praksiskoordinator bemyndiger. Skolens rektor eller den rektor bemyndiger deltar på møtet. Vedtaket fattes av studentens praksisveileder (e) og de som har gjennomført praksisbesøk fra universitetet. Ved stemmelikhet avgjør faglig praksiskoordinator eller av den faglig praksiskoordinator har bemyndiget om studenten skal ha bestått eller ikke bestått.
Første praksisperiode mÃ¥ være bestÃ¥tt før du kan fortsette til andre praksisperiode. Dersom du fÃ¥r ikke bestÃ¥tt i praksis har du rett til Ã¥ forsøke Ã¥ ta praksisemnet pÃ¥ nytt én gang.Ìý
Relevante lenker
Hva er en praksisdag?
I løpet av lektorutdanningen skal hver student ha 100 dager praksis, men det pÃ¥ PPU skal være 60 dager. ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ har følgende forklaring pÃ¥ hva en ¾±²Ô²Ô±ð²úæ°ù±ð°ù.
Tilstedeværelse på skolen
Praksis er obligatorisk, og det er krav om100 % fremmøte i praksis. De ulike praksisperiodene har ulik varighet. Hvor mange praksisdager du skal ha pÃ¥ de ulike praksisperiodene finner du informasjon omÌýi emnebeskrivelsene.Ìý
Fravær i praksisÌý
Ettersom praksis er obligatorisk, mÃ¥ alt fravær dokumenteres. Sykdom regnes som gyldig fravær. Selv om du har gyldig fravær i en praksisperiode, mÃ¥ du likevel oppfylle emnebeskrivelses krav til antall praksisdager. Det betyr at du mÃ¥ ta igjen fraværet. Dette blir gjort ved at praksisperioden blir utvidet slik at du oppnÃ¥r tilstrekkelig antall praksisdager.Ìý
Fravær som ikke blirÌýer dokumentert kan føre til at praksisperioden ikke blir godkjent.Ìý
Regler for fravær:
- Fravær i enkelttimer kan avtales med veileder. Dette må bli gjort skriftlig, og du må sende kopi av henvendelsen til skolens koordinator.
- Fravær som følge av sykdom skal meldes til praksisskolen ved koordinator og veileder samme dag.
- Egenmelding for opptil tre dagers sykdom kan bli brukt én gang i løpet av hver praksisperiode. Sykdom utover dette skal dokumenteres med legeerklæring. Du mÃ¥ sendeÌýlegeerklæringen til praksisadministrasjonen ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´.
- Du kan søke om permisjon til ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ i inntil tre dager hver praksisperiode. Permisjonen vil automatisk telle som fravær, og du mÃ¥Ìýforlenge praksis i tilsvarende antall dager.
Ved langvarig og dokumentert sykdomsfravær kan praksisperioden bli utvidet dersom det er mulig, slik at du kan følge vanlig progresjon i studiet. Dette blir tilpasset individuelt, og gjøres kun i tilfeller hvor 50 % av praksis allerede er fullført. Dersom du ikke har fullført mer enn 50 % av praksis i løpet av et semester, må du starte praksis på nytt neste gang emnet går.