ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Forskningsfeltet mitt er miljøhumaniora, med hovedvekt på klimaendringer, fremmede arter, tidsforståelser og tap av biologisk mangfold. Jeg er spesielt interessert i hvordan ulike miljøproblemer blir forstått og formidlet i politiske tekster, massemedier og populærvitenskap, og hvordan forståelsene av ulike miljøproblemer filtres sammen. Jeg har faglig bakgrunn fra marinbiologi (phd), idéhistorie (master) og kulturvitenskap (postdoktor), og har i tillegg ti års arbeidserfaring fra statlig miljøforvaltning.

For øyeblikket leder jeg prosjektet Charting the seabed multiple. Knowledge and values of Norwegian seabed areas (INVISEA), som er finansiert av forskningsrådet. Prosjektet utforsker hvordan ulike kunnskaper og verdier påvirker beslutninger om norske havbunnsområder og hvordan vi kan utvikle nye verktøy for å inkludere flere perspektiver og aktører i fremtidens sjøbunnsforvaltning. Prosjektet går fra 2026 til 2029.

Fra 2021 til 2025 var jeg del av prosjektet . Her forsket jeg på såkalte «fremmede arter» – arter som er flyttet av mennesker til steder der de ikke forekommer naturlig og undersøkte blant annet hvordan norske myndigheter navigerer i spenningsfeltet mellom å stoppe en økologisk trussel og å utvikle en økonomisk ressurs.

Fra 2017 til 2021 var jeg del av prosjektet . Her forsket jeg på hvordan forholdet mellom klimaendringer og biologisk mangfold formidles i massemedier og populærvitenskap.

2016

2021

2018

2024

2022

2001

2023

2025

2019

2020

2004

2003

1999

Mine to siste bøker er

Bjærke, M.R., B. Brenna, A. Ekström & J. Ødemark (eds.) 2025. Cultural History and the Anthropocene: Old Turns, New Encounters. Bloomsbury Publishing. .

Bjærke, M.R. 2025. Natur pÃ¥ ville veier? Fremmede arter og vi som flytter dem. Oslo: Dreyers Forlag. .

For andre publikasjoner, se liste i

For øyeblikket leder jeg prosjektet Charting the seabed multiple. Knowledge and values of Norwegian seabed areas (INVISEA), som er finansiert av forskningsrÃ¥det. Prosjektet gÃ¥r fra 2026 til 2029 og utforsker hvordan ulike kunnskaper og verdier pÃ¥virker beslutninger om norske havbunnsomrÃ¥der og hvordan vi kan utvikle nye verktøy for Ã¥ inkludere flere perspektiver og aktører i fremtidens sjøbunnsforvaltning. 

Vi vil forske pÃ¥ to typer havbunnsarealer som er preget av interessekonflikter i Norge: Tareskoger og omrÃ¥der for mulig gruvedrift pÃ¥ havbunnen. Selv om disse arealtypene er svært ulike, har de til felles at det er mange ulike interesser som stÃ¥r pÃ¥ spill, bÃ¥de menneskelige og ikke-menneskelige. INVISEA stiller følgende spørsmÃ¥l: 

• Hva vet folk egentlig om tareskoger og dypvannsomrÃ¥der? 
• Hvem fÃ¥r være med og bestemme – og hvem blir holdt utenfor? 
• Hva mener ulike interessegrupper er verdifullt med disse omrÃ¥dene – og hvorfor? 
• Hvordan kan vi sikre at flere typer kunnskap og verdier blir hørt pÃ¥ en rettferdig og bærekraftig mÃ¥te? 

For å finne svar på disse spørsmålene, bruker vi tre ulike metodiske tilnærminger fra humaniora og samfunnsvitenskap: dokumentanalyse av styrings- og policydokumenter, etnografisk utforskning av hvordan ulike interessegrupper forstår og verdsetter havbunnsområder, og utvikling av eksperimentelle verktøy som synliggjør mangfoldet av kunnskaper og verdier på en bedre måte enn i dag.

---

Fra 2021 til 2025 var jeg del av prosjektet .

Fra 2017 til 2021 var jeg del av prosjektet