ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

I arbeidet mitt for RADHEART-prosjektet, med tittelen «Hjertets speil: Esekiel-tradisjoner og radikal religion i det andre tempelets jødedom», ser jeg på den masoretiske teksten til Esekiel, sammen med andre Esekiel-tradisjoner som fragmenter fra Qumran og Esekiel i Septuaginta. Arbeidet mitt utforsker Esekiels karakter som en modell for sterk individuell forpliktelse, og som en tiltrekningsfaktor mot radikal religion i den sene andre tempelperioden.

Uttrykker Esekiels bok og Esekiel-tradisjoner i større grad radikale hjertets vaner? I så fall, hvordan uttrykkes de? Hvordan dyrkes de? Hva er rollen til kroppsliggjorte og emosjonelle uttrykk i idealer om sterk individuell forpliktelse i Esekiel-tradisjoner? Og hvordan forholder disse seg til Esekiels visjoner? Hvordan dyrkes selvet innenfor idealer om sterk individuell forpliktelse i Esekiel-tradisjoner? Er Esekiel-tradisjoner, i sin litterære og tradisjonelle kontekst, uttrykk for radikal religion, både i emisk og etisk forstand? Finner vi at modellene for sterk forpliktelse uttrykt i Esekiel blir mottatt og brukt i andre tekster eller blant judeiske samfunn i det andre tempelperioden? Og kan vi si noe om hvordan teksten i Esekiel, spesielt de delene som omhandler Esekiels oppdrag og visjoner om straff og forløsning, ville ha påvirket dens oldtids lesere/mottakere?

RADHEART - Hjertets radikale vaner

Hjertets speil: Esekiels tradisjoner og radikal religion i jødedommen i den andre tempeltiden