���ϳԹ���Դ

Jeg har to etnografiske forskningsinteresser – Indonesia, særlig Sentral-Java, og Norden. Min hovedoppgave (1988) handlet om islam og rituell endring i en rural kontekst utenfor Semarang på Java, min doktorgrad (1995) om utforminger av selv og person blant fattigfolk i byen Yogyakarta, og etter dette har jeg arbeidet med en rekke ulike tema knyttet til javaneseres hverdagsliv, blant annet politikk, lokalsamfunn og vold, entreprenørskap i mikroskalabedrifter, og kulturarv i kontekst av statstransformasjoner.

Fra ca. 2010 har jeg primært vært opptatt av Norden, ikke minst debatten om en særegen form for nordisk «egalitet». Her fokuserer jeg på klasseformasjoner og mobilitet i historisk perspektiv, og spesielt forholdet mellom forflytninger i geografisk og sosialt rom. Det er et mål å identifisere mikromekanismer i mobilitet og særlig forstå betydningen av sosiale nettverk (basert i slektskap, ekteskap, naboskap, arbeidsplass, politisk og religiøs tilhørighet osv.) i utformingen av sosiale fellesskap og livsløp over tid. Denne vinklingen er et inntak til å problematisere vante oppfatninger om kontinuitet i nordiske lokalsamfunn (knyttet til odelstenkning, slektskapssolidaritet, stedstilhørighet osv.). Mine casestudier er fra Agder og norsk-svensk Finnskog.

Parallelt har jeg blitt stadig mer opptatt av vitenskapsteoretiske spørsmål, ikke minst om antropologifagets særegne bidrag til innsikt i menneskelig liv i kontrast til den kunnskap som andre samfunns- og kulturfag frambringer. Faget har utviklet seg i en produktiv spenning mellom ambisjonen om å være det overgripende faget om menneskelig liv versus et spesialisert nisjefag for innsikt i sosiokulturelt mangfold (eller «alternative virkeligheter») som ignoreres i andre fag. Denne motsetningen reflekterer ikke bare en kontrast mellom generalisme og partikularisme; den reiser helt grunnleggende spørsmål om ontologi og epistemologi. Dette er et begrepspar som har fått fornyet aktualitet med den såkalte «ontologiske vendingen» i faget på 2000-tallet – en «vending» som etter min mening forsterker heller enn overkommer de teoretiske grunnproblemene. Som alternativ foreslår jeg en realismeantropologi basert i realisme som filosofisk posisjon. 

SANT 215 – Komparativ regional etnografi – Norden (2014)

SANT 100 – Invitasjon til sosialantropologi (2010, 2011, 2013, 2014)

SANT 215 – Komparativ regional etnografi – Sørøst-Asia (2013)

SANT 260 – Bacheloroppgave (2010, 2011, 2013)

SANT 203 – Religion, ritual og politiske realiteter (2007)

SANT 601 – Menneske, kultur og samfunn: Innføring i sosialantropologi (fjernundervisning) (2005)

SANT 101 – Menneske, kultur og samfunn: Innføring i sosialantropologi (2003, 2004, 2007)

Mellomfag: Anvendelse og kritikk av antropologi (2000)

Grunnfag: Erkjennelsesformer og rituelt liv (1995, 1996, 1997, 1998 2000, 2001, 2002)

Grunnfag: Makt, ideologi og ulikhet (1999)

Grunnfag: Introduksjonskurs (1997)

Grunnfag: Teori-utvikling og forskningsprosess (1996)

Grunnfag: Sosialantropologiens sentrale kunnskapsområder (1995)

Konferanseforedrag

Forelesning

Vitenskapelig bokkapittel

Masteroppgave

Antologi

Vitenskapelig artikkel

Doktorgradsavhandling

Tidsskriftomtale

Leserbrev

Forskningsrapport

Fagartikkel

Arbeidsnotat

Fagbok

Nettforelesninger

2020. Grunntrekk i en mulig realismeantropologi. 

Tidsskriftartikler

2024. Coronavirus Verity: Anti-dualist Evasiveness. Social Anthropology/Anthropologie Sociale, online first, Dec. 2024.

2024. ANT, SPIDER and DNA: Letting mindless generative mechanisms speak. Journal of the Anthropological Society of Oxford Vol XVI: 51-71.

2023. 'Utopian confluences': Final reply. Social Anthropology/Anthropologie Sociale 31(2): 157–160.

2022a. The ‘onto-logics’ of perspectival multi-naturalism: A realist critique. Anthropological Theory 22(2): 201-221.

2022b. The “ontological turn” in anthropology: Self-silencing irrealism Public Anthropologist 4(2): 160-183. 

2022c. ‘Utopian Confluences’: A Critique. Social Anthropology/Anthropologie Sociale 30(1): 134-139.

2020. Viruses beyond epistemic fallacy. Social Anthropology. 

2019. «Min haplogruppe» - Biologi, slektskap og kulturell identitet i lys av genetisk genealogi. Norsk Antropologisk Tidsskrift Volum 30.(1) s. 59-77. 

2018. Critical realist anthropology - exemplification of a non-conflationary perspective. Déjà lu Volum 6. 

2016. Kritisk realistisk antropologi - eksemplifisering av et ikke-konflatorisk perspektiv. Norsk Antropologisk Tidsskrift. 27(2):121-137. [Pris for beste artikkel i 2016-årgangen av tidsskriftet] 

2015. Spørsmål om «ontologi»: Momenter til en realistisk antropologi. Norsk Antropologisk Tidsskrift. 26(2):162-176.

2013. Introduksjon - Den gang da: Synkrone og diakrone perspektiver på "fortid". Norsk Antropologisk Tidsskrift. 24(3-4):157-168.

2013. Slekt, jord og odel i Vest-Agder: Bondegods som "hus"? Norsk Antropologisk Tidsskrift. 24(3-4):221-234.

2002. Introduction: Research on Southeast Asia in the Nordic countries. Asian Journal of Social Science, 30: 471-475.

2002. Studentfeltarbeidet i fare? En pragmatisk tilnærming. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 13(4): 187-196.

2002. Research on Southeast Asia in the Nordic Countries. Asian Journal of Social Science, 30(3): 471-475.

2001. Stat, marked og det antropologiske rom. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 12(1-2): 9-15.

2000. Konstruksjon, destruksjon - og livsmening: Noen tanker fra en konferanse. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 11(3): 157-160.

1997. "Person, time and conduct". Et skråblikk på symbolantropologien. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 8(2): 85-95.

1993. Mennesket i den etnografiske beskrivelse: Noen grunnlagsproblemer. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 4(1): 28-42.

Bokkapitler

2023. Dynamics of localized social responsibility: A case from Agder, Norway. In: Knudsen (ed.): Corporate Social Responsibility and the Paradoxes of State Capitalism. Berghahn Books. Pp. 92-114.

2018. 'Yogya Inc.': Transformed kingship in decentralizing Indonesia. I: State, Resistance, Transformation: Anthropological Perspectives on the Dynamics of Power in Contemporary Global Realities. Sean Kingston Publishing, s. 119-151.

2016. Reading Holbraad - Truth and doubt in the context of ontological inquiry. In: Bjørn E. Bertelsen and Synnøve Bendixsen (eds.): Critical Anthropological Engagements in Human Alterity and Difference. New York: Palgrave Macmillan.

2015. Sultanen av Yogyakarta: Entifisering, identitetspolitikk og kongemakt på Java, Indonesia. I: Harald Aspen, Malin Noem Ravn og Emil André Røyrvik (red.): Det skapende mennesket: Antropologiske dialoger om tegn, ting og tolkning. Oslo: Scandinavian Academic Press, p.45-63.

2013. Introduction: Cultural Embedding, i: Eldar Bråten (red.): Embedded Entrepreneurship: Market, Culture, and Micro-Business in Insular Southeast Asia. Leiden and Boston: Brill. Pp. 1-28.

2013. Embedded Micro-Businesses: Trust, incorporation and scaling in Javanese 'family firms', i: Eldar Bråten (red.): Embedded Entrepreneurship: Market, Culture, and Micro-Business in Insular Southeast Asia. Leiden and Boston: Brill. Pp.253-274.

2007. [med Margit Ystanes] "Kritisk selvstendighet" gjennom fjernundervisning, medforfatter Margit Ystanes, i Gunnar Myklebost og Olav Skare (red.) Om Re-mediering av Undervisning - og Læring Gjennom Samarbeid. Refleksjoner over Prosjekterfaringer 2006. Tromsø: Norgesuniversitetet, pp. 35-46.

2005. Resurrecting "Java": A call for a "Java"nese anthropology, i Jörgen Hellman og Hans Antlöv (red.) The Java that Never Was: Academic Theories and Political Practices. Münster: LIT Verlag, pp. 21-42.

2002. ‘Kampung' Revenge: Crime, state, and neighborhood retaliation in Java, i Tor H. Aase (red.) Tournaments of Power: Honour and Revenge in the Contemporary World. Aldershot UK: Ashgate Publishing Ltd, pp. 115-142.

2002. Against community, beyond humanity: Grasping "violence" in Java, i Frans Hüsken og Huub de Jonge (red.) Violence and Vengeance: Discontent and Conflict in New Order Indonesia. Saarbrücken: Verlag für Entwicklungspolitik, pp. 11-30.

1999. Hvordan forholde seg til "det nye"? Møte mellom gamle normer og ny virkelighet på Java, Indonesia, i Else Mundal and Ingvild Øye (red.) Norm og praksis i Middelaldersamfunnet. Bergen: Senter for Europeiske Kulturstudier, pp. 206-230.

1999. To colour, not oppose: Spreading Islam in rural Java, i Leif Manger (red.) Muslim Diversity: Local Islam in Global Contexts. Richmond, Surrey: Curzon Press, pp. 150-172.

1989. Safe is ambiguous. Identity management and conditions of islamization in a Central-Javanese village, i Mikael Gravers (red.) Southeast Asia between autocracy and democracy. Århus : Aarhus University Press, pp. 57-59.

Redigerte bøker og temautgaver av tidsskrift

2013. Eldar Bråten (red.): Norsk fortid. Temanummer av Norsk Antropologisk Tidsskrift, 24(3-4).

2013. Eldar Bråten (red.): Embedded Entrepreneurship: Market, Culture, and Micro-Business in Insular Southeast Asia. Leiden and Boston: Brill.

2002. Eldar Bråten (red.): Research on Southeast Asia in the Nordic Countries. Asian Journal of Social Science, 30 (3).

Bokomtaler og andre tekster

2017. Ottar Brox: På vei mot et postindustrielt klassesamfunn? Om vi vil unngå for store forskjeller i våre barns Norge, er det mye å lære av våre forfedre. Norsk Antropologisk Tidsskrift Volum 27.(1) s. 63-66. 

2013 Cecilie B. Neumann og Iver B. Neumann Forskeren i forskningsprosessen: Metodebok om situering (bokomtale). Norsk antropologisk tidsskrift, 24(2): 142-144.

2001. "Varieties of Javanese Religion: An Anthropological Account" (bokomtale). American Ethnologist, 28(4): 937-938.
 

Avsluttet 2008: Migrants and Entrepreneurs in Insular Southeast Asia (21 forskere og studenter fra Norge og Sørøst-Asia; prosjektleder: Eldar Bråten)

Avsluttet 2010: Magico-political transformations of "Jogja"; delprosjekt under forskningsgruppen (prosjektleder: Bruce Kapferer)

Pågående: i) Klasse, migrasjon og mobilitet i norske bygdesamfunn, ii) Teoretiske potensialer i kritisk realistisk antropologi